FitnessJanne.com

Det begynner å nærme seg slutten på dette svangerskapet, og det er jeg MER enn takknemlig for. Jeg er ikke den typen som liker å gå gravid, jeg liker nemlig aller best å ha kontroll over min egen kropp, og det har jeg IKKE i disse dager.....og har heller ikke hatt det di siste 8,5 månedene. Termin er 27. august, jeg håper at babyen kommer før, men misstenker at den kommer senere.

Treningen går lekende lett om dagen, og jeg er overrasket over hvor lite styrke jeg har mistet til tross for ganske dårlige treningsperioder i dette svangerskapet. Nå er imidlertid permisjonen begynt, og jeg er ikke avhengig av barnepass, og kan trene når det passer meg mens Anniken er hos dagmamma. Ja hun er fremdeles hos dagmamma, vi har nemlig ikke fått barnehageplass, men står på venteliste utover høsten, og håper vi skal få plass i den vi ønsker at hun skal gå i. Anniken ser ut til både å forstå og glede seg til hun skal bli storesøster. Hun snakker mye om babyen i magen, og her om dagen tok hun sin egen sutt under genseren, og sa at hun også hadde baby i magen ;-) Vi har hele tiden gått rundt og kalt babyen for ei jente, så om det kommer en gutt blir overraskelsen stor, mest av alt for Anniken som jo skal få en lillesøster, som hun sier. Men familien min ser det ut som om gutter er en umulighet å få. Mine to søstre og meg har til sammen 6 barn, og alle er jenter, så om den syvende nå skulle vise seg å bli en gutt vil det bli stor ståhei tror jeg. Dessuten har vi jo bare funnet jentenavn......har ikke klart å finne et fint guttenavn på nåværende tidspunkt.

Vel jeg får vel bare smøre meg med tålmodighet noen uker til, er jo enda 2,5 uker til termin.

Ja så kan jeg ENDELIG gratulere Therese (www.thereses.net) og Arnstein Mathisen med en vellskapt "liten" sønn, og selvsagt til Helene som har blitt storesøster. Henrik tok seg jammen god tid på å komme til verden, hele 16 dager over tiden. Kan bare tenke meg at det er godt å ha det overstått Therese.

Lykke til med familien, som nå har blitt til fire. Gleder meg til å komme på besøk å møte det lille vidunderet.

Bare MÅ benytte anledningen til å sende en KJEMPEGRATULASJON til venninnen min, Anne Grethe Torgersen. I går klarte hun kunststykket å få en 4. plass i EM i BB for kvinner, i tungvekten. En UTROLIG prestasjon, av en helt utrolig dame.

Ellers går ting sin vante gang her hjemme. Magen har vokst seg både stor og rund, og jeg er akkurat kommet inn i syvende måned, og har litt i underkant av 3 måneder igjen til termin, den 27. august. Jeg går akkurat nå å venter på tlf fra Therese (www.thereses.net) som idag er 2 uker over tiden. Så i morgen skal hun inn å sette igang fødselen, og hun er selvsagt nervøs. Men jeg regner med at det holder med 2 barn for henne også, så vi får trøste oss med at dette er siste gangen Therese. Ønsker deg masse lykke til, og gleder meg til å høre hvor vidunderlig den lille er!

Treningen går i rykk og napp, har vært utpreget sliten den siste måneden, og det har gått så langt at legen "tvang" meg til en sykemelding. Dvs. vi kom til et kompromiss på 50% jobbing....enn så lenge som han sa. Han mente at det var svært viktig for meg å opprettholde treningsnivået mitt, visst ikke ville jeg kunne få problemer med korsryggen min. Problemene med ryggen er en følge av en skjevhet som har forplantet seg fra bein, korsrygg og oppover, slik at jeg MÅ trene for å stabilisere og holde ryggen min frisk. Skjønner ikke så mye av det, men faktum er at jeg IKKE har problemer så lenge jeg trener med vekter. Så nå håper jeg overskuddet kommer "strømmende" tilbake, og motivasjonen likeså.

Ellers gleder vi oss til sommeren her nede på sørlandet. Vi har akkurat fått båten på vannet, så vi venter på solskinn og varme sommerdager.

Tenkte jeg (dvs. Jorun) skulle legge inn en aldri så liten oppdatering her, det går jo gjerne en stund mellom hver gang når man ikke er på diett. Livet mitt er liksom ikke fullt så spennende for dere å lese om sånn i hverdagen. Men nå har man jo litt nytt og fortelle. Vi har vært på ultralyd nettopp, og fått ny termin for lille mini. Ny termin ble 27. august, dvs at jeg nå er halvveis i svangerskapet, og kan se frem til en serdeles TUNG og sikkert også varm sommer. Magen vokser til, som den gjerne gjør i en sådan stund, og klær er akkurat nå om dagen, noe skikkelig herk. Jeg HATER mammaklær, og nekter følgelig å gå med dem. Dermed blir det gjerne noen "omjusteringer" på min vanlige garderobe. Og sammen med innkjøp av en gjeng singletter, så går det faktisk ganske bra. Det blir mye skjørt om dagen, for det er kun èn bukse som vil over min ENORME rompe.....hehe. Ikke så ille som det høres ut altså, rompa er grei nok den, den står bare litt mere ut en til vanlig....hehe.

Ellers holder jeg meg oppdatert om hva som skjer på konkurransefronten, og akkurat nå er det i Sverige det skjer. Selv får jeg ikke sett noe før i Oslo. Da tenkte jeg å få med meg Anne-Grethe i bygging. Det er alltid en fryd å se henne på scenen. Hun er den ultimate kombinasjonen av muskler og feminitet, som jeg anser at kvinnlig bygging bør handle om. Så kan det jo hende at jeg skal dømme fitnessen på søndagen, men det får vi nå bare se ann.

Ønsker alle vårens konkurrerende lykke til i sine forberedelser. Her er det forberdelser av en litt annen karakter som pågår :-)

Ja, så venter jeg barn igjen...dvs. Arnfinn og jeg venter barn, og Anniken, min lille nydelige prinsesse, skal bli storesøster. Det blir nok en hektisk tilværelse kan jeg tenke meg, men jeg gleder meg som bare det. Foreløpig er terminen satt til 24. august, men jeg regner med den blir endret noe etter ultralyd i mars. Har veldig lyst å vite hva det blir denne gangen også, men de kunne jo ikke se det forrige gang, så det tar vi bare som det kommer.

Treningen er sterkt preget av graviditeten. Jeg er skikkelig dårlig denne gangen, noe jeg var heldig å unnslippe forrige gang. Jeg prøver å få trent 3 ganger i uken, men det blir gjerne ikke mer enn 2, og da er jeg så sliten og dårlig etterpå, at jeg angrer på at jeg tvang meg selv på trening. Men jeg er jo opptatt av å beholde en viss form, også gjennom svangerskapet, da blir det lettere å komme tilbake i form etterpå. Visst jeg noen gang skal ha håp om å komme i knallform igjen, så får jeg bare stå på. Dessuten vil jeg jo gjerne prøve å inspirere andre vordende mødre ved å være et godt eksempel, men det er jammen ikke like lett bestandig. Spesielt ikke når kvalmen kommer snikende mitt under treningsøkten, og jeg går å legger meg før klokken 9 om kvelden fordi jeg er helt utslitt og dårlig. Jeg håper stadig på at det skal bli bedre, og at motivasjonen skal komme snikende tilbake, men foreløpig har jeg ventet for gjeves. Men jeg skal nå holde ut, så blir det sikkert bedre snart.

Håper alle sammen har det bra med seg selv og sine. Ønsker dere ett godt treningsår.

Ikke alltid like mye som skjer her nede på sørlandet, og ikke bestandig like mye å fortelle. Akkurat nå er det mange som er i sluttfasen av sine konkurranseforberedelser, og jeg må si jeg er litt missunnelig på formen deres. Prøver å huske på hvordan det er å gå på streng diett, men det e akkurat som om hjernen nekter å huske alt slitet, og jeg tenker bare på alt det positive.....god form, høy selvtillit, følelsen man får når man står på scenen. Ja jeg har lyst å konkurrere igjen, men må samtidig ta hensyn til min lille familie. Kan ikke bare tenke på meg selv lenger, og når en av partene ikke lenger er intressert i konkurranser så blir det jo litt vanskelig. Samtidig har vi en nydelig datter, og hennes interesser kommer selvsagt foran alt, så da er det bare å medgi at det nok ikke blir noe mer konkurranse på meg på ganske lenge.....om det noen gang blir. Men man skal aldri si aldri.

Akkurat nå prøver jeg imidlertid å støtte flere av vennene mine som skal delta i Larvik, NM og kanskje Nordisk (betinger jo kvalifisering). Stikk en tur innom sidene til Ine Liltved (www.fitnessine.com) og Tanja Bårdsen (www.fitnesstanja.com) som begge er i knallform om dagen. Begge to har noen imponerende merittlister, og jeg gleder meg til å se dem på scenen igjen.

Hei og hopp. Har vært stille fra meg en stund nå, og det er fordi jeg har hatt en helt fortreffelig sommer med mengder av godt vær her på sørlandet. Lite på nett med andre ord. Vi har tilbringt store deler av sommerferien i båten vår, og Anniken har fått lære å sette sjøbein.... hehe. Neida, med det flotte været vi har hatt så har ikke det blitt nødvendig.

Treningen går veldig bra, for uten det ene kneet som trøbler litt om dagen, men jeg trener nå beina lell jeg da.....så får det gå som det går, beinet holder forhåpentligvis til jeg blir gammel og grå og ikke har bruk for dem i gymmet lengre. Må si det kribler en del i kroppen nå som alle er på diett og begynner å komme i form. Det er da man angrer at man ikke har begynt selv.... ja, ja, det får eventuelt bli senere en gang....... myyyyye senere.

Siden sist har jeg det vært to bryllup blandt mine beste venner. Den 29. juli ble det mann og kone av Therese og Arnstein (se bilde), og vi var selvsagt til stede og bevitnet det hele....måtte jo passe på at det gikk riktig for seg og greier. Therese var nydelig i en drøm av en brudekjole........ heldige Arnstein.

Så, ikke mindre enn 5 dager senere giftet treningspartneren min, Lene, seg med sin Atle...... jeg fikk til og med æren av å være forlover (tusen takk vennen, det var en ære). To dager etter bryllupet var vi jentene ute å "feiret" Lene ved å ta henne med på SPA og en bedre middag på en av byens beste restauranter. Vi hadde det utrolig morsomt, spesielt da Lene, med bind for øyene, ble ført inn i SPAet, og trodde hun skulle til tarmskylling eller noe i den duren....... ja det var hysterisk....istedet fikk vi alle tilbringe flere timer med boblebad, frukt, champagne og ikke minst, det aller beste, massage...... det var UTROLIG digg, både fro bruden, forloveren og resten av jentene.

Det er dårlig med oppdateringer her om dagen, forklaringen er såre enkel.....det er rett og slett ikke så mye intressant som skjer om dagen.

Idag har det imidlertid skjedd noe gøy. Vi har nemlig akkurat skrevet under papirene og kjøpt oss en liten bått på 17 fot. Båten er elgammel....like gammel som meg nesten....hehe, men motoren er forholdsvis ny. Så nå håper vi på masse finvær i ferien så vi får nytt båtlivets gleder her på sørlandet.

Treningen går forresten bra, selv om jeg ikke får mulighet til å trene mer enn 3 dager i uken. Forbanna barnepassen som blir kutta ned på om sommeren altså..... men når ferien begynner blir det bedre, for da kan jeg trene om morgenen, og det er jo mye greiere.

Treningen går overraskende bra om dagen, antagelig fordi jeg er tilbake på bra kost igjen. Styrken holder seg oppe og kiloene holder seg noenlunde nede. 20 chins og 70 kg i benkpress er ikke noe problem, ei heller 120 kg i knebøy i smithmaskin. Vekta er 62kg, noe jeg er veldig fornøyd med, håper bare jeg klarer å holde formen ved like over sommeren. Slik vi gjør det nå, spiser vi diettmat i ukedagene mens vi koser oss i helgene, det har fungert bra foreløpig.

Anniken begynner å bli en bestemt liten jente nå. Hun vet veldig godt hva hun vil, og vet også å si ifra. Nei er et ord vi har blitt godt kjent med, men heldigvis har hun også begynt å bruke "ja" i større grad. Ordforrådet hennes blir stadig større, og hun gjør seg ganske godt forstått med ord, peking og gestikulering. Ett annet ord som blir flittig brukt er "sutt". For hun er nemlig veldig glad i sutten sin, og er absolutt IKKE enig i at den kun skal brukes i bilen og når hun skal legge seg.....så vi er jo grusomt slemme noen ganger syns hun.

I helgen kommer fadderne (søsteren til Arnfinn og mannen) til Anniken nedover for å sette campinvognen sin og teltet på plass. Det gleder vi oss veldig til, samtidig som vi syns det er kjempegøy å vite at de skal være her nede masse i sommer. Så nå er vi på jakt etter båtplass, siden de kanskje skal kjøpe båt. Men båtplass er vanskelig å få tak i her på sørlandet.

Til slutt MÅ jeg jo benytte anledningen til å gratulere den FLOTTE Monica Saur Høyer med tittelen som Europamester i bodyfitness. En prestasjon helt uten sammenligning her i Norge vil jeg tørre å påstå. Ikke nok med at hun vant klassen sin, men hun tok jammen overallen også. Det flotteste med Monica er at hun er så utrolig ydmyk og jordnær, du KAN ikke gjøre noe annet enn å like henne. Stå på videre Monica!

Så var over 4 måneders diett ENDELIG over, og jeg sitter i skrivende stund å nyter en herlig kaffe mocca og en kuleis med Vanilla Brownies. De siste 4 ukene (etter Sandefjord Open) på dietten har vært helt forferdelige, og jeg har ikke hatt overskudd eller ork til noen ting, derav manglende oppdateringer i dagboken. Det lille jeg har hatt av overskudd og tid har jeg brukt sammen med Anniken, som har vært MYE sammen med pappaen sin den siste måneden. Jeg har utrolig dårlig samvittighet, og har også derfor bestemt meg for at det blir en stund til neste gang, OM det i det hele tatt blir noe mer konkurranse da. Akkurat nå føles det ikke sånn, men det gjorde det ikke etter NM i 2003 heller, så man skal aldri si aldri.

Så hvordan har det gått da. Jeg har jo fortalt om Sandefjord Open, men siden da har jeg vært med i ytterligere 2 konkurranser. Først var det Loaded Cup i Danmark den 29. april. Etter 10 timer i bil var vi fremme på hotellet i Ringsted (6mil på utsiden av København) på torsdags kveld. Innveiing og registrering var på fredags ettermiddag-kveld. Etter en del forfall blandt bodyfitness jentene ble vi til slutt slått sammen til EN klasse med 10 jenter. De 10 som stilte til start var: Lone Kold (kona til den ikke så ukjente Kim Kold), Johanne Aasbakk, Hege Mathisen, Monica Andersen, Heidrun Sigurdardottir, Nadia Kalmar, Nina J. Furuset, Janne Moland Johansen, Kristian May Dybdahl og Dorthe Francois Hofmann. Det var mange bra utøvere med, men det var 2 stk som utmerket seg allerede tidlig i konkurransen, jeg var heldigvis en av dem, mens Nina Jeanette Furuset var den andre. På slutten av dagen var det Nina som stakk av med seieren denne dagen. Nina hadde 20 poeng, jeg hadde 25 pong, mens tredje plassen hadde over 40 poeng, så det var tydelig at det hele tiden hadde vært en kamp mellom oss to. Den resterende resultatlisten var: Nr 3 Nadia, nr 4 Heidrun, nr 5 Dorthe, nr 6 Kristina, nr 7 Lone, nr 8 Hege, nr 9 Johanne og nr 10 Monica.

Jeg må jo innrømme at jeg var litt skuffet, men jeg var rett og slett ikke flink nok på scenen, og det fikk jeg svi for. Jeg forsto der og da at jeg måtte gjøre flere endringer til Oslo Grand Prix som kun var 1 uke etterpå. Så til Oslo kom jeg 1 kg lettere og med mere poseringstrening i sekken, i tillegg hadde jeg fått STRENG beskjed om å smile og skinne som ei sol på scenen fra jeg kom inn til jeg gikk ut.......og det gjorde jeg. Selvtilliten jeg hadde manglet i DK var nå på plass, her var jeg på hjemmebane.

Det var 7 jenter som stilte til start i +164cm. Det var: nr 11 Hege Mathisen, nr 12 Nina Jeanette Furuset, nr 13 Heidrun Sigurdardottir (Island), nr 14 Johanne Aasbakk, nr 15 Amani Affify (Sverige), nr 16 Jeanette Jensen og på enden av lineupen sto jeg som nr 17. I første runde var det mange sammenligninger, og jeg var på dem alle, så det var rimelig slitsomt. I andre runde, badedraktsrunden, var det ingen sammenligninger, så der gjorde vi kun en vanlig lineup, og forlot scenen igjen. I pausen mellom forbedømming og finale, hadde NKF nå gjort en vrid, de hang opp lister på de 5 som kom videre, og resten kom ikke ut på scenen i det hele tatt. Til finalen kom Hege, Nina, Heidrun, Johanne og meg. Det var kun en sammenligning i finalen, og den var mellom Johanne, Heidrun og meg. På premieutdelingen ble Hege nr 5, Johanne nr 4, Nina nr 3, Heidrun nr 2 og jeg ble nr 1. Den aller beste seieren av alle jeg noen sinne har hatt tror jeg nesten........

I overallen møtte jeg den fantastiske Monica Saur Høyer (www.monicasaur.com), og jeg hadde nok aldri en sjans. Til tross for bedre form tapte jeg med ett brak, noe som ikke gjør meg noenting. Monica er en av de mest fantastiske menneskene som finnes i fitnessmiljøet, og et mer ydmykt menneske skal du lete lenge etter. Jeg bøyer meg i støvet for hennes fantastiske utstråling og fremtreden, som passer PERFEKT til bodyfitness. Men Monica......om du noen gang skulle finne på å gå tilbake til Athletic Fitness, så si ifra så jeg kan få revansj da......hehe......eller skal vi si det er uavgjort med tanke på NM 2003?

Så er det mandag og jeg er tilbake på diett igjen. I går hadde familien en deilig og avslappende dag, med masse god mat og hyggelig samvær med venner. Det hadde vi fortjent etter en uke med konkurranseforberedelser.

På lørdag ble Sandefjord Open 2006 avholdt med totalt 20 deltagere i fitness. Av de var det 7 jenter som stilte til start i min klasse, bodyfitness + 164cm. Av dem var de fleste debutanter, og kun noen få hadde tidligere stilt i fitness. Jeg har ikke sett dommerprotokollen enda, men fikk høre at jeg hadde strake 1-ere i alle runder, men det vet jeg som sagt ikke med sikkerhet før jeg har sett protokollen. På andre og tredje plass kom to søte og flotte jenter fra Sverige, Linda Ekendahl og Kristina Aspenlid. Svigerinnen til Therese, Ingvild Asak gjorde også en kjempeflott debut med en 6. plass. Det kunne lik gjerne ha vært en pallplass, for det var jevnt om plassene. Noen uker til på diett, og hun blir kjempebra, for hun har en utrolig flott ramme, og har, i mine øyne, den rette looken til bodyfitness. Hun fikk for øvrig en liten jente kun 4 uker før meg, så jeg må jo si at jeg syns det er sprekt av henne (indirekte skryt til meg selv det der....huffda...hehe). Lykke til neste gang Ingvild, og kos deg med god samvittighet i påsken sammen med mann og barn.

Nå er jeg tilbake på diett, og gleder meg stort til Loadet Cup i Danmark den 29. april, det blir en tøff line-up men mange kjente navn. Det kan bl.a. nevnes: Nina Jeanett Furuset, som har både har vunnet og har flere 2. og 3. plasser i flere store konkurranser. Hege Mathisen, som har mange gode meritter. Johanne Aasbakk, som gjør comeback, etter like lang pause som meg selv. Hennes siste plassering var 2. plass i NM 2003. I tillegg er det 3 danske jenter som er påmeldt, Nadie Kalmar, Dorthe Francois Hofman og Lone Kold. Av dem har jeg hørt at Nadie Kalmar er den sterkeste, som har en 2. plass i det danske mesterskapet som beste plassering. I tillegg vet jeg at Lone Kold trener med Jannicke Reinsborg, så hun kan nok også by på mye motstand. Det blir en spennende lineup.

Det er kun 3 dager igjen til det braker løs i Sandeford Open. Jeg fant akkurat ut at det faktisk er ganske nøyaktig 4 år siden første gangen jeg stilte i en fitnesskonkurranse, som for øvrig var Sørlandsmesterskapet. Det virker så lenge siden, det har skjedd så utrolig mye i livet mitt siden den gangen......virker som et annet liv helt enkelt. Det å bli mor forandret absolut alt, fra hvordan jeg oppfører meg mot andre til hvordan jeg reagerer følelsesmessig på alt fra nyheter til ting som blir sagt til meg. På mange måter har jeg blitt en sterkere person, med større tiltro til meg selv og mine evner. På den andre siden har jeg blitt ett følelsesmessig vrak fordi jeg konstant går å bekymrer meg for alt som kan gå galt mtp Anniken. Hvordan blir oppveksten hennes, hvordan skal jeg gjøre livet hennes så bra som mulig, hva kan jeg gjøre for å hindre at noe skal skje henne.......dette er vel ting som alle foreldre tenker på, og jeg er absolutt intet unntak.

Når det er sagt så er det diett og konkurranse som er i høysetet akkurat nå. Det er det viktigste (nest etter Anniken selvsagt) i 4 uker og 3 dager fremover. Jeg begynte tømming/nulling (går lavt på karbohydrater for å "tømme" kroppen) i går, og skal fortsette med det i dag og i morgen, også begynner jeg å karbe (spise mye karbohydrater for å få trykk i kroppen til jeg skal på scenen) på fredag. Tror du jeg gleder meg til fredag og lørdag eller?? All maten skal få bein å gå på da ja. Jeg reiser til Sandefjord på fredag sammen med venninnen og treningspartneren min, Lene. Hun skal være delegat og hjelpe til bak scenen, så det kommer nok til å gå bra. Hun hjalp meg også på NM 2003, så hun er flink, og jeg stoler på at hun gjør en god jobb, noe som selvsagt er veldig viktig.

Så får dere holde fingrene krysset og tenke på meg på lørdag. Jeg håper jeg klarer en pallplassering, da blir jeg veldig fornøyd.

Ja nå er det 2,5 uker til første konkurranse, som for øvrik er Sandefjord Open. Nå gleder jeg meg til å sette igang. Det skal bli digg å kjenne den særegne "konkurranselukten" igjen.....for de som ikke vet hvordan den er så er det en god blanding av selvbruning (Pro Tan og Dream Tan), poseringsolje og noe som mest av alt minner om tigerbalsam (byggerne bruker det for å få frem blodårene før de skal på scenen), og i tillegg er det vel en aldri så liten eim av svettelukt etter all poseringen og svettingen på scenen. Det høres kanskje ikke så fristende ut, men det bringer frem gode minner om følesler og adreanalinkick uten sidestykke.

Jeg har også meldt meg på Loadet Cup i Danmark (29. april) og Oslo Grand Prix (6. mai). I tillegg er det Nutrition Outlet Grand Prix i Sverige den 20. mai, men jeg må se ann hvordan det går på de andre konkurransene før jeg bestemmer meg for hvorvidt jeg skal være med der eller ikke. Havner jeg på siste plass i de kommende konkurransene så orker jeg nok IKKE å holde formen så lenge. Men jeg har jo ett aldri så lite håp om finaleplass, og skulle jeg mot ALL formodning klare en pallplass eller to så er jeg himmelfallen av glede. Uansett så skal det bli knallgøy å stå på scenen kun 16 mnd etter at Anniken ble født. Vet det kanskje ikke høres så utrolig ut, men jeg har faktisk jobbet som en gal for å klare det. Trent bra gjennom hele svangerskapet og tilbake på gymmen 9 dager etter fødselen, livredd for å miste for mye muskler. Selv om jeg på det tidpunktet ikke hadde noen konkurranseplaner så ville jeg jo gjerne komme raskt tilbake i form. Konkurransesuget begynte imidlertid å melde seg i høst, og da kunne jeg "høste" fruktene av god og kontinuerlig trening gjennom svangerskap og barselstid. Jeg veier nå rett under 59 kg, og er i tilnærmet samme form som på NM 2003, hvor jeg veide 54 kg. Kontinuitet ER virkelig nøkkelen!

Men livet handler jo ikke bare om diett og trening. I går ble jeg nemlig tante (igjen) til en vellskapt "liten" jente på vel 4 kg og 51cm. Min yngste søster, Cecilie, fikk sitt tredje barn, og mine foreldre ble besteforeldre til den sjette jenta i familien. Vår familie kan visst "bare" produsere jenter ser det ut til. Seks av seks mulige er jo ganske uvanlig vil jeg påstå. Om det skulle komme en gutt så må det nok være Arnfinn og jeg som står for den "bragden"......men ingen planer om akkurat DET på nåværende tidspunkt.....hehe. Men jeg tror nok at Anniken vil ha godt av å få en lillesøster eller lillebror etter hvert, hun er nemlig blitt en SVÆRT så bestemt ung dame, og vet alt for godt hva ordet NEI betyr.......for det er stort sett det eneste ordet hun bruker akkurat nå. Men hun har en hærlig personlighet, og ELSKER å leke med andre barn. I helgen var vi på besøk hos Therese og Helene i Råde (Arnstein var på guttetur i London), og Anniken var nærmest desperat etter Helenes oppmerksomhet. Helene er jo 3,5 mnd eldre enn Anniken, og var følgelig ikke fullt så intressert i å leke med henne. Men de ble da venner og lekte GANSKE bra sammen (side om side) etter en stund, bare se på bildet.

Formsjekken/poseringstreningen i Oslo i går var en aldri så liten oppvekker. Ikke fordi at jeg ikke er i rute med formen, men fordi jeg hadde glemt hvor slitsomt det var å stå slik å stramme og samtidig SE avslappet ut. Jeg fikk kramper både her og der. Det var Tanja som styrte treningen med stø hånd. Hun er veldig dyktig og det var kjempeflott å få øvd på disse "nye" poseringen som jeg overhodet ikke er vant til. Jeg tenker da på sideposeringen i bodyfitness som jo er helt annerledes enn den jeg er vant med fra athletic fitness. Samtidig var det vanskelig å posere beina bra med høyhelte sko. Men som de sier "øvelse gjør mester", så nå er det bare å øve til krampa tar meg (nok en gang).

Dietten går for øvrig ganske bra, og formen er i annmars. Om jeg blir like hard som sist jeg stilte vet jeg ikke, men jeg skal i hvertfall gjøre mitt aller beste. Om jeg ikke klarer det til Sandefjor, så får jeg satse friskt mot Oslo GP den 6. mai.

Håper alle som er på diett forann vårens stevner står på som aldri før, slik at det blir et sinnsykt startfelt i år. Lykke til alle sammen, vi ses på konkurransene!

Ja hva skal man si om livet på diett......det er i hvertfall en ganske ensformig tilværelse. Jeg merker at jeg begynner å bli mere sliten, men fremgangen kommer sakte men sikkert, så det gir meg motivasjon. Hver treningsøkt er en glede og er ett lyspunkt i disse kalde vinterdager. Treningen går for øvrig så det suser. Kroppen reagerer godt på øktene og jeg merker at jeg er lemster både her og der hele uken.

Forrige uke var jeg i Lillestrøm på kurs i 2 dager. Jeg benyttet selvsagt anledningen til en treningsøkt i Oslo, nærmere bestemt på Better Bodies på Grorud. Der skal jeg si at ryggen min fikk kjørt seg noe inni hampen. Jeg trente nemlig med Teamsjef (for Fitnessplanet) Kim Torgersen og hans treningsmakker Marthe Sundby. Begge er på diett foran vårens kroppsbyggerkonkurranser, så dere kan jo selv tenke dere at en skarve fitnessutøver fikk kjørt seg. Det var UTROLIG gøy, og ikke minst inspirerende å se Marthe trene. Jenta er i knallform, og innehar en styrke jeg bare kan drømme om, kanskje ikke så rart når hun har ca 15-20kg mere muskler enn meg. Jeg fikk i alle fall en indikasjon på at formen er sånn rimelig i rute, men at jeg nok må sette inn ett ekstra gir, om jeg skal oppnå ønsket hardhet i kroppen til konkurransene.

Vekten min ligger nå mellom 60 og 61 kg, og målet er å komme under 60kg innen 1 uke. Midjemålet er nå 65cm, og det har så vidt begynt å komme en enslig blodåre på magen.......der skal det komme fler før formen er godkjent.

London
Ja i helgen var min bedre halvdel og jeg i London, og gikk berserk på mer enn bare èn måte. Vi shoppet til vi ikke klarte å gå mer, og spiste mat så vi måtte trilles ut av restauraner og kaffebarer. Her kommer ett lite referat av turen.

Fredag klokken 22.10 tok flyet av fra Torp i Sandefjord. Vi var fremme klokken 23.10 lokal tid (de ligger 1 time etter oss så dvs at flyturen tok 2 timer). Vi var fremme på hotellet klokken 01.00, og da var vi så sultne at vi nærmest løp nedover Oxford Street for å finne en plass som solgte noe spiselig (ja jeg hadde bestemt meg for å ta "pause" fra diett og kardio på turen siden jeg mener jeg er godt i rute).

Lørdag sto vi på utsiden av "Pret a Manger", en digg sandwitch og kaffebar, klokken 08.55. De åpnet klokken ni, og VI sto først i køen nemlig......helt utsultet etter 1 måned på diettmat uten spisedager koste vi oss med kaffe, juice, sandwitch og brownies. Etter vell 1 time med mat og prat, par det ut i Londons gater.....eller dvs, det bar ut i Oxford Street, for lenger kom vi ikke. Dette er gaten for alle shopping-gale jenter (OG gutter). Butikker av typen, klær, sko og accessories, ligger som perler på en snor, og det er bare å velge og vrake......eller gjøre som oss, gå systematisk til verks, ta butikkene en etter en. Heldigvis for oss var butikkene åpne helt til klokken åtte om kvelden, så vi hadde god tid. i Oxford Street finner du butikker i alle stiler og i alle prisklasser. Du har alt fra rådyre designersenter (Armani, Dolche & Gabana, Dior osv), til billige butikker ala Teko og H&M, bare med MYE bedre utvalg. Vi valgte selvsagt det som gav mest igjen for pengene, men tittet også innom de dyre butikkene bare for gøy. Ja dette var himmelrike for en shopping-gal jente. Jeg fant også min offesielle favorittbutikk, med det klingende navnet "Jane Norman". Der inne røyk det en del lapper......men hvem gidder tenke på det akkurat nå.....hehe. Både Arnfinn og jeg fant oss masse fine klær og sko, og trenger nå større skap-plass. Etter ni timer med shopping dro vi tilbake på hotellet hvor vi segnet om på sengene, og brukte resten av kvelden til noe så kjedelig som å sove og se på tv.

På søndag var det tid for sightseing. Ikke min favorittsyssel, men det var da morro lell. Jeg var jo i London med Tessa for 2 år siden, og hadde følgelig sett det meste, så dette var i og for seg Arnfinn sin dag. Vi tok turbuss rundt i London, og hoppet av og på som vi selv ville. Det gøyeste var vokskabinettet, hvor vi hilste på alle kjendisene, og gikk amok med kamera. Jeg hadde bl.a. en "date" med George Clooney og Will Smith, mens Arnfinn fikk tatt Kylie og J-Lo på rompa.....sjekk bare bildene.

Tidlig, tidlig mandags morgen sto vi på Liverpool Street Station og ventet på flytoget til Stanstead flyplass. Flyet vårt gikk klokken 06.30, så vi var oppe klokken halv tre på natten, og sto på, etter et par Red Bull, togstasjonen klokken 04.00.

Ja det har vært en hærlig helg, og London kan anbefales på det varmeste til alle som liker shopping, sightseing, mat teater og kunst (de to sistnevnte er ikke vi så veldig intressert i så akkurat den biten droppet vi).

Nå er det imidlertid tilbake til "det harde liv" og det venter meg ytterligere 3 harde måneder på diett. Vekten før helgen var akkurat kommet under 61 kg, og formkurven har vært svært positiv frem til nå. Midjemålet på fredag var 66,5cm. Forrige gang jeg konkurrerte var midjen 58-59cm, så det er fremdeles et stykke igjen.

Så kunne jeg krysse av nok et år på kalenderen og blåse ut hele 32 lys på min "imagulære" kake. Ja for kake er fy-fy på diett......og det ble altså ingen "feiring" av bursdagen i år. Jeg har nemlig satt mål av meg til å komme i form til den åttende april, nærmere bestemt til Sandefjord Open. Kostholdet ble lagt dramatisk om den 2. januar, og dietten startet for alvor, med veiing av mat samt kardiotrening for 2 uker siden. Vekten lå på 65kg den 2. januar, mens midjemålet lå på litt over 70 cm. Nå er vekten 61,1kg og midjen er kommet ned i 68cm, og formen er sakte men sikkert stigende.

Jeg har begynt dietten på ca 2000 kalorier, og har bestemt meg for å kjøre en periode UTEN spisedager. Foreløpig går akkurat den biten overraskende bra, det var egentlig bare å omstille seg. Til helgen skal imidlertid min bedre halvdel og jeg til London på handletur, og da hadde jeg tenkt å unne meg en spisedag eller to. Så får vi se hva vekten sier neste mandag.....hehe.....

Legger ved et bilde av dagsformen......ikke videre imponerende, men det er heldigvis enda 10 uker igjen til første konkurranse.

Ja nå står julen for døren, kalkunen er i kjøleskapet til tining, gavene er pakket inn, og jultreet er hugget og klar for pynting i kveld. Jeg håper at absolutt alle får en minneverdig og fin feiring.

På søndag feiret hele familien at Anniken fylte 1 år. Det var en både koselig og morsom begivenhet. Anniken fikk for aller første gang smake søtsaker, i form av sjokoladekake med masse deilig glassur. Det var tydlig at det falt i smak, for hun prøvde å dytte HELE kakestykket inn i munnen på en gang (sjekk bildet). Det var mer enn tydelig at hun likte å være i sentrum for all oppmerksomheten (lurer på hvor hun har det i fra......hehe).

Treningen går veldig bra, og på de to siste brystøktene har jeg presset opp 70 kg. Jeg er selvsagt kjempefornøyd siden det betyr at både styrken formen blir stadig bedre, om enn litt sakte. Jeg har jo god tid på meg enda, så det er bare å jobbe på. Det hjelper jo selvsagt å ha en treningspartner som veier 10 kg mindre enn meg, og som holder følge med meg i litt for mange øvelser.......det legger press på meg, og det liker jeg å ha. Det er, etter min mening, den beste måten å fordre fremgang, så jeg håper vi blir å trene en god del sammen fremover.

Juleforberedelser og trening i skjønn forening Ja julen nærmer seg med stormskritt, og jeg har ikke handlet en eneste julegave. Har hverken hatt tid eller penger til å begynne den helt store juleshoppingen enda. Men jeg har da skrevet en aldri så liten handleliste. Det er nemlig vår tur å arrangere julaften for familien, så vi blir ikke mindre enn 10 voksene og 4 barn til bords hjemme hos oss dette året......det skal jo bli spennende og VELDIG bråkete vil jeg tro. Vi har "ansatt" bror til Arnfinn som julenisse, og håper det skal slå ann hos barna.

Treningen går bare bedre og bedre, og jeg jobber mot stadig nye mål. Jeg har foreløpig bare klart å forbedre dipsen, men i morgen er det bryst og da skal jeg forsøke meg på ny "rekord" i benken. Altså dvs, ny rekord ETTER graviditet og fødsel. Har liksom nullstilt meg etter graviditeten, siden mine tidligere rekorder, på nåværende tidspunkt virker å være uoppnåelige. Håper jo selvsagt å komme opp på samme nivå en gang i fremtiden, men regner med det kan ta en stund, så derfor er det mye mere motiverende å ha litt mer nærliggende mål å strekke seg etter. Vel altså, dipsen er etter gårsdagens armøkt oppe i 30 stk. Noe jeg er veldig fornøyd med, siden jeg bare har 32 godkjente i konkurranse. Jeg får slåss litt med chins og benk fremover slik at de også blir litt bedre.

Idag er det ny beinøkt med Lene, så jeg håper den blir bra, bein er noe jeg virkelig prioriterer, og det ser ut til å fungere bra foreløpig. Vi trener bein helt annerledes enn det jeg har gjort tidligere. Trener med mindre vekter, og andre øvelser. Disse øvelsene er de vi variere mellom i disse dager:

Tror det var de fleste øvelsene gitt. Vi har snakket om å kjøre en periode med tyngre vekter snart, men jeg må avklare det med Kim først......han styrer beinprogrammet mitt, for jeg har jo ikke hatt noe hell når jeg har styrt det selv, så da får andre overta....hehe.

Husk å ta vare på deg selv i julemaset, og ta deg tid til å koble av med en treningsøkt, selv om du kanskje egentlig ikke har tid......ta deg tid!

Ja nå er både Arnfinn og jeg tilbake i jobb etter avsluttet barselspermisjon. Jeg tror det kan bli ganske trangt med tid for oss mtp barn, jobb og trening. Derfor har vi besluttet oss for å kompirmere treningsopplegget vårt ned til 4 dager igjen, slik vi hadde det tidligerel. Da blir treningsopplegget seende slik ut:

Vi er jo helt avhengige av barnepassen på studioet, og det er derfor vi trener på de oppsatte dagene.

Jeg har super motivasjon om dagen, og treningen går således veldig bra og lett. Styrken har forbedret seg betraktlig siden i våres, her er noen av de personlige rekordene mine pr dags dato (med store planer om forbedringer og fremskritt......)

Også er jeg rimelig fornøyd med å fortelle at det nye beinprogrammet jeg fikk av Kim for en tid siden fungerer så det suser. Styken er blitt mye bedre, og beina kjennes hardere og større ut, men det er sikkert bare synsbedrag fra min side........jeg vil jo så innmari gjerne at beina skal vokse ut av dimensjoner.....ønskedrøm ja........JEG VIL HA STØRRE BEIN! Men tusen takk for et sinnsykt program Kim, jeg jobber som en gal med det!

Anniken koser seg i barnepassen, og spankulerer rundt der inne sammen med de eldre barna. Hun "prater" som en foss om dagen, og deler ut sine sjarmerende smil til alle og enhver. Hun har stort sett vært veldig tidlig ute med det meste, krabbet før hun var 7 måneder, og tok sine første steg når hun var 9 måneder. Nå er hun 11 måneder, og har gått skikkelig i èn måned. Nå driver hun nærmest å løper mens hun skal se seg til alle kanter unntatt den veien hun beveger seg. Det har jo selvsagt resultert i en del kuler og merker i hode......ja hun er en aktiv liten jente, ingen tvil om at vi snart må ta henne med på barneidrett eller noe i den duren, babysvømminga duger nok ikke så veldig mye lengre. Det er imidlertid èn ting som jenta vår er sein på.......og det er tenner. Hun har fått èn tann, og den står der mutters alene i underkjeven, og det har den gjort i 2 måneder snart. Jeg ler meg halvt i hjel når hun gliser, for hun ser ut som DEN tannlause kjerringa.......men hun er jo aldeles nydelig da. En ting jeg IKKE skjønner er hvor hun har fått de brune øyene fra, både Arnfinn og jeg har grønne, ingen av besteforeldrene eller oldeforeldrene hadde heller brune øyer. Så det er faktisk ganske unikt i vår familie.

Familien har vært igjennom en slitsom uke med begravels og masse slit. Anniken sin bestefar på farssiden døde forrige søndag, og begravelsen fant sted på fredag. Vi har hatt fullt hus hele helgen og deler av uken. Til tross for omstendighetene har vi jo hatt det koselig. Anniken syns i hvertfall det var veldig gøy å få besøk av kusiner, tanter og onkler, slik at hun virkelig kunne sjarmere dem alle. Jeg tror nesten hun vet hvor søt og sjarmerende hun er.....verdens herligste lille tulle.

Treningen går så det suser. Det fungerer veldig bra å trene bein med venninnen min Lene. Vi er rimelig jevne i styrke, og pusher hverandre skikkelig. Hun er absolutt ikke redd for å ta i skikkelig, og er ett skikkelig råskinn i rygg og bein som er det vi stort sett trener sammen. Ellers trener jeg gjerne bryst og armer med Arnfinn, og det går jo alltid like bra. Styrken er stigende, og formen kommer seg stadig, selv om det går sent. Jeg merker i hvertfall at riktig mat og kosttilskudd har en svært positiv effekt på kroppen og energien min. Så nå blir det bare å stå på videre sånn at vi kan komme i form til sommeren.

Etter over ett halvt år uten oppdatering har jeg funnet ut at det kanskje er på tide å holde siden i gang, visst ikke er det jo liten vits i å ha den oppe. Så "here goes".

Jeg måtte inn å lese siste oppdatering, for jeg husket hverken når den var, eller hva som hadde skjedd den siste tiden den ble skrevet....var litt morsomt at Anniken og jeg akkurat skulle av gårde til Råde for over 7 måneder siden, nå har vi nemlig akkurat vært der. Vi storkoste oss sammen med Therese og Helene, både jentene og mammaene hadde veldig godt av en slik "jentehelg" nå. Det er bare synd at det blir så alt for sjelden. Avstanden er litt lang, så det begrenser seg mtp kjøring og ungeskrik i bil.

Turen gikk i og for seg ganske bra, og Anniken sov store deler av veien. Vi reiste først inn til Oslo på fredag for å besøke Anne Grethe (norges beste kvinnelig kroppsbygger) og Kim (teamsjef for Team Fitnessplanet=min nye klubb). Det var kjempekos å besøke dem og hilse på den nye "babyen" deres, Calle, som er en liten hundevalp på ett par-tre måneder. Calle var bare helt nydelig, og jeg tenkte at dette skulle bli gøy for Anniken.....men NEI. Da Calle kom løpende ivrig mot henne, satte hun i verdens værste hyl......Calle bel livredd og spant 180 grader og løp tilbake i trygghet hos Anne Grethe. Anniken skulle så visst ikke ha noe med Calle å gjøre nei.....kan være at hun var litt trøtt også, for neste dag gikk det litt bedre, men takke seg nei til noe nærkontakt. Anne Grethe og jeg måtte bytte på å bære enten Anniken eller Calle rundt i leiligheten til en hver tid. På fredagskvelden kom også Jorun (wwwdesign.no/jorun) innom en tur, så da ble vi sittende å prate litt utover kvelden. Det var kjempekos å treffe gamle venner igjen, og jeg har lovet meg selv at det ikke skal bli lenge til neste Oslotur heller.

Tidlig på lørdagsmorgenen reiste vi så videre mot Råde og svenskegrensa. Vi skulle egentlig bare svippe innom å hente Therese og Helene, før vi dro videre til "harryland". Det ente imidlertid med at vi måtte kjøre to biler for Helene sitt barnesete var for stort for vår "lille" Chrysler Grand Voyager....... Så vi avtalte å møtes på Helsekostbolaget, hvor vi også møtte Kim, Marthe (utrolig flott kroppsbygger) og Ronny (en kamerat av Kim og Anne Grethe). Der fikk vi svidd av ett par store lapper, for så å haste videre til barneland og matbutikken, hvor vi svidde av enda litt flere lapper. I det hele tatt en koselig tur hvor vi fikk handlet en del nødvendigheter til trening og kost.

Etter dette var klokken bare blitt ett, men vi valgte likevel å reise tilbake til Råde i stedet for å dra til Strømstad. Jentene begynte å bli slitne, og Anniken sovnet med en gang vi begynte å kjøre. Resten av helgen ble brukt til jenteprat og mat. Helene og Anniken storkoste seg sammen, og det gøyeste var tydeligvis når de fikk bade sammen i Therese og Arnstein sitt kjempestore masasjebad......da var de helt ville begge to, og det ente jo selvsagt med knall og fall og blåmerke på kinnet til Anniken. Det ble litt skriking, men så var hun i hundre igjen der de to jentene krabbet rundt på badet å hylte og skrålte om kapp. De var i kjempehumør begge to. Therese og jeg lo så tårene trillet inni mellom.

På søndagen var vi ute å gikk en lang tur, før vi vendte nesa hjemover. Anniken sov hele veien, og det var vedlig greit for en sliten mamma.

Så over til treningen. Jeg har fått ny giv og motivasjon, og trener bedre enn på svært lenge. Kostholdet har også fått en kraftig opprensking, og jeg merker allerede at energien og styrken er stigende. Kroppen min gir bra respons, skulle nesten tro den har vært i dvale, men det er nok bare at maten og tilskudd av proteiner, kreatin og glutamin sammen gir en bra effekt. Jeg kommer i hvertfall til å fortsette å satse på denne måten, for jeg vil absolutt prøve å få på meg igjen de musklene jeg mistet under svangerskapet. Jeg har også fått meg ny klubb og sponsor i tilfelle konkurranselysten plutselig skulle "hoppe" på meg og ta overhånd. Jeg er nå medlem av Team Fitnessplanet og sponset av Dalblads. Jeg var å henten mine første produkter nå i helgen, og kunne ikke vente med å teste proteintilskuddet, som for øvrig smakt helt fortreffelig. Jeg valgte Dalblads sin "Three in one" med jordbær, og den går ned på høykant. I tillegg har jeg som tidligere nevnt også begynt på kreatin og L-glutamin (kjøpt på helsekostbolaget på grensen). Så nå er det trening og kost for alle penga her nede på Sørlandet. Jeg har også begynt å trene litt med min tidligere treningspartner Lene igjen. Det fungerer foreløpig veldig bra, og vi er rimelig jevnsterke, og klarer å presse hverandre veldig bra. Jeg håper at vi kan fortsette å trene litt sammen, og at det kommer til å fortsette å fungere så bra som det gjør nå. Vi har akkurat begynt på ett nytt beinprogram, som jeg har fått av Kim (tusen takk Kim), så nå skal det bygges bein i alle bauer og kanter.

Da sier jeg takk for denne gang.....og som en gammel kompis alltid sa: "Tren med hodet, ikke med hjertet". Lykke til videre!

Kvinnedagen kom og gikk uten spesielle hendelser her i Grimstad. Dagene er fylt med Anniken og oppussing av vårt nye hus. Det er en stor jobb vi har tatt på oss, men jeg har stor tro på at det kommer til å bli kjempefint når vi er ferdige. Vi håper på å komme i hus før april, så vi må virkelig jobbe på.

Til helgen bærer det av sted, med Anniken og meg, til Råde for å besøke Therese og Helene. Det skal bli veldig deilig å komme seg bort en liten stund og slippe å tenke på oppussing i noen dager. I Fredrikstad arrangeres det denne helgen den årlige benkpresskonkurransen, så jeg regner med at vi skal innom der å titte også. Dumt ikke Arnfinn skal være med oss, han har vunnet maks-rep i egen kroppsvekt 2 år på rad, men det blir det altså ikke noe av denne gangen. Kanskje like greit, for treningen har kommet litt i andre rekke nå mens vi har pusset opp. Vi trener tre til fire ganger i uken, men det blir det endringer på bare vi kommer i hus. Heldigvis går treningen veldig greit, selv om det ikke blir så ofte som ønskelig. Vel, når sant skal sies, så får jeg jo ikke trent beina skikkelig da. Det venstre kneet er ikke mye tess om dagen. Det både knirker og gjør vondt, og det verste er at det gir etter om jeg forsøker meg på knebøy eller utfall. Så det blir nok ett besøk hos legen så håper jeg han henviser meg videre til NIMI eller noe. Så flere konkurranser er nok utelukket for meg…..i hvert fall i noen år fremover.

Anniken vokser og trives som bare det. Hun er ei skikkelig aktiv, blid og snill jente. I det siste har hun begynt å ”prate” masse. Dvs. hun lager masse lyder og ser på oss med de store mørke øyene sine og smiler. Det er umulig å ikke smile tilbake, uansett hvor trøtt og sliten man er. Som dere ser har vi også begynt på babysvømming. Anniken storkoser seg i det varme vannet, og syns det var ekstra stas når Arnfinn var med....bare se på bildet. Som dere ser er det godt å kose med mammaen sin også....Hun er jo selvsagt verdens fineste lille tulle!

På lørdag var det den store Fitnessdagen i Oslo, og der var ikke jeg. Hadde veldig lyst, men med en baby på 1 måned så er det, om ikke umulig, så i hvert fall vanskelig. Men jeg hadde allikevel en helt SUPER dag. Therese og datteren hennes Helene, på 4,5 måneder hadde nemlig tatt turen nedover til Sørlandet. Vi koste oss med kaffe og prat på en av Grimstads to kaffebarer. Det var utrolig koselig, og minner meg på hvor mye jeg savner å ha henne i nærheten. Det er utrolig kjedelig å ha bestevenninnen sin nesten 40 mil unna, er liksom ikke bare å stikke innom på en kaffe da nei. Men da setter man jo ekstra pris på de gangene man møtes, og koser seg ekstra mye. Tusen takk for en kjempefin dag Therese, og for at jeg endelig fikk møte blide Helene igjen……snakk om jente som kan smile og le du. Anniken syns nok hun var veldig stor, og ble litt skremt, bare se på bildet.

Ellers fyker dagene unna, og det nærmer seg både bursdag og overtakelse av hus. På lørdag er det nemlig den dagen man slutter å feire når man har passert 29 år….hehe. Neida, ikke her i huset. Vi har nemlig klart å skaffe oss barnefri noen timer, og skal ut å spise middag og kose oss i fred og ro. Det skal bli koselig. Nå er det bare 3 uker til vi ENDELIG overtar huset vårt, og kan begynne med oppussingen. Går alt etter planen så er vi inne i nytt hus om 6-7 uker. Vi gleder oss noe veldig. Det er helt greit å bo her i leiligheten, men det er så lite at det blir liksom rotete her uansett. Men vi setter utrolig pris på at vi har fått bo her, hos mamma og pappa, mens vi har ventet på huset vårt!

Treningen går så det suser, og jeg merker styrken er på vei tilbake, til tross for at kiloene er på vei nedover. Det eneste som vitner om barnefødsel nå, er to gedigne ”fordeler” og av og til to våte flekker på genseren når ”mamma” har glemt ammeinnlegg i Bhen. Magen er faktisk nesten tilbake til det normale, men noe strammere må den nok bli, men det synes jo ikke med klær på…..hehe. Så det er bare å fortsette med trening og sundt kosthold, så skal jeg nok være i sommerform når badesesongen begynner.

STORE FORANDRINGER…….. Den 19. desember kom endelig vår lille pike, Anniken, til verden, og livet ble med ett snudd på hodet. Dagene flyr av sted. Alt er annerledes og hverdagen er fylt av ett lite barn som er fullstendig avhengig av oss. Det hele føles veldig uvant, men vår lille familie begynner å komme inn i en slags rutine. Arnfinn begynte å jobbe på onsdag, etter å ha vært hjemme sammen med Anniken og meg i 14 dager. Han er, som jeg forventet, en helt fantastisk pappa, og er selvsagt MYE mer tålmodig enn meg, også det som forventet. Anniken er, som sin mamma, en svært bestemt dame, og har allerede overtatt mye av kontrollen i huset.

Treningen går foreløpig veldig bra. Jeg har begynte litt forsiktig 9 dager etter fødselen med en ryggøkt, og kjørte første beinøkt i går. Selvsagt blir det ikke noe knebøy eller utfall enda, men det finnes jo mange andre alternative øvelser, som ikke påvirker bekkenet i nevneverdig grad. Det er i hvert fall veldig deilig å endelig kunne trene de mange etterlengtede øvelsene som jeg ikke kunne utføre med stor mage.

Etter mye kaker, snop og fet mat i julen, er tiden også kommet for et sunnere kosthold. Vi begynte allerede på mandag, og jeg merker det godt allerede, både på overskuddet og på vekta. Vil ikke akkurat si at vi går på diett, bare at vi har gjort en strategisk omlegging av kostholdet :-)

Her er ett par bilder av vår lille stolthet. Er hun ikke nydelig? Alle sier hun likner på pappaen sin, og jeg må nok si meg enig……
Se stort bilde av dem her

Jeg er så møkka lei at jeg snart stikker hull på meg selv. Nå er det ikke gøy lenger (har det noen gang vært det forresten?). GRAVID med store bokstaver..syns egentlig at den lille krabaten kan komme nå ja. Jeg vil jo så gjerne sette i gang med skikkelig hardtrening og diett, men det lar seg jo bare ikke gjøre. Med en baby i magen så må man jo ta hensyn, selv om jeg i og for seg trener hardt. Folk på gymmet tror jo at jeg er gal når jeg setter meg inn i beinpressen med sååå mye vekter på. Mye vekter du liksom..HA! Da sier jeg bare "vent å se om noen uker ja, DA blir det mye vekter da" (får håpe det da.hehe). Jeg gleder meg som en unge. Det skal bli så skinnsykt deilig å kunne trene kun ut fra sine EGNE hensyn og begrensninger. En annen ting som er litt skummelt er at babyen ikke har festet seg enda, ergo må jeg bare legge meg ned om vannet går. Så bevegelsene mine blir "litt" hemmet av den årsak..ikke noe disko på meg med andre ord. Men jeg våger meg noen småturer på byens koselige kaffebar, og selvsagt på treningen. Arnfinn er jo med og "passer" på.

I kveld er det langåpent i byen, til klokken 23, så da tenkte vi å ta en tur. Det er så koselig om kvelden når gatene er pyntet med julelys og det serveres gløgg på hvert eneste hjørne. Det blir nok fint tenker jeg.

Jeg føler meg i urimelig god form om dagen, og løfter tungt på treningen, som for øvrig går som en lek. Trente faktisk med 60kg i benkpress her om dagen, noe vertfall jeg selv er veldig fornøyd med. Arnfinn blir litt bekymret når jeg trener så hardt. Men jeg tror han syns det er litt gøy at jeg er såpass sprek, med under 2 uker til termin. Ryggøkten på tirsdag gikk kjempebra, også der blir det ganske tunge vekter, selv om chins har utgått for lenge siden  Er jo umulig å kjøre chins uten å kunne bruke magemusklene mine, og de er HELT verdiløse om dagen i forbindelse med trening..hehe.

Endelig fikk vi det nye kameraet vårt, som vi bestilte i begynnelsen av november. Begynte å bli redd for at det ikke skulle komme før fødselen. Nå har vi lært oss hvordan det fungerer, og kan forhåpentligvis snart ta massevis av fine bilder av nurket når det kommer. Jeg skal selvsagt legge ut noen av dem her når den tid kommer.

Ellers er det ikke så mye å fortelle, vi har gjorde unna siste julegaveshoppingen på onsdag. Tørr ikke vente lengre, for da kan det hende Arnfinn må gå alene, og det har jeg en misstanke om ikke ville gå så veldig bra. Har forresten igjen noen venninner...kanskje jeg egentlig bør komme meg til byen nå med en gang å få det unna...dere får ha det bra så lenge, så sier jeg ifra når noe skjer med tanke på fødsel og sånn.

En uke har gått, og jeg er fremdeles like gravid. Bare enda større. Var hos legen i går, og fikk beskjed om at barnet likevel ikke hadde festet seg. Han ble litt småbekymret, for han mente at det burde ha gjort det siden det er så nærme termin. For førstegangsfødende fester hodet seg gjerne 4 uker før fødsel. Så om det ikke er forandring på den kanten til neste gang, så må vi ta ny ultralyd for å sjekke om bekkenet er for lite... kan ikke si at keisersnitt høres særlig lokkende ut, men det er da altså utveien visst så skulle være tilfelle.

Ellers har jeg trent bra også denne uken. Jeg føler meg i rimelig bra form, og trener så tungt som jeg orker og våger. Det blir en del kynnere under treningsøktene, men legen har forsikret meg at det ikke er noe problem, så da er det jo bare å gi gass. I dag er det beinas tur, det skal bli deilig. Får alltid så god samvittighet etter at jeg har trent bein...er vel noe med at bein og rumpe så sårt trenger "oppmerksomhet" i form at trening.

I går var vi rundt å så på ulike løsninger mht dusj, toalett og belysning i vårt fremtidige hus. Jeg syns vi fant noen flotte alternativer som vi nå skal velge mellom. Blir nok ikke helt lett, for det er jo så utrolig mye fint (og dyrt) å velge mellom. Vi får imidlertid se hvor langt pengene rekker og ta det derfra.

Her er ukens "magebilde" hvor jeg er 37 uker på vei. Viser tydelig at nå nærmer det seg virkelig!

Ja det er lenge siden det har skjedd noe her inne. Forklaringen er såre enkel, jeg har rett og slett ikke hatt tilgang på nett siden september. Nå har vi endelig fått installert internett her i leiligheten "vår".

Det har skjedd en hel del siden siste oppdatering. Først og fremst så har vi flyttet tilbake til Sørlandet igjen. Det var en ting vi hadde blitt enige om å gjøre når vi en gang bestemte oss for å få barn. Og nå nærmer jo tiden seg med stormskritt, så da var tiden kommet for å vende nesa hjem igjen. Vi har kjøpt oss hus, men overtar ikke før på nyåret en gang. Dermed er vi blitt boende i en liten leilighet nok en gang, men det er heldigvis kun for en liten periode. Gleder meg virkelig til å flytte inn i nyoppusset hus. Vi har allerede kjøpt inn det meste av de dyre materialene som fliser og parkett. Mangler vel egentlig bare maling og litt andre småting. Huset er rett over 100kvm i boligareal, og har bl.a. 3 soverom og 2 bad, så det blir noe annet enn en 2-roms leilighet på 40-50kvm. Det ligger ca 50-100m fra havnen og ca 300m fra stranden...høres det bra ut eller?

Ellers så går treningen overraskende bra mtp at jeg nå er i niende måned, og kun har litt over 3 uker igjen til termin. Håper på å kunne trene helt frem til fødselen, slik at oppholdet fra treningen blir minimalt. I dag trente jeg bein og deriblant knebøy. Har holdt meg unna knebøy en stund, for jeg hadde problemer med ryggen, men siste 3 ukene har jeg kunnet trene den øvelsen igjen. Det er jo bare helt herlig, finnes jo ikke noen virkelig god erstatning for knebøy (syns nå jeg da). Jeg kjører kun i Smith-maskin nå, på den måten føler jeg at jeg i større grad kan kontrollere det med eventuelle ryggsmerter. Bekkenet er heldigvis ikke noe problem så jeg trener både beinpress og stifflegg. Arnfinn er imidlertid ikke helt overbevist om at jeg egentlig bør trene så hardt som jeg gjør...hehe.. Den bekymrede far har gjort sin entré. Men det er jo koselig at han bekymrer seg og passer på meg. Han er forresten i uforskammet god form om dagen...urettferdig altså. Vi hadde en sånn veiedag sammen, og da veide han kun 88kg, og kunne vise frem skikkelige tverrstriper i lårene. Ikke noen sympatimage der i gården nei (heldigvis). Det skal bli skikkelig deilig å kunne begynne å trene skikkelig og begynne på en aldri så liten sommerdiett utpå nyåret en gang.

Det var alt for denne gangen. Legger ved ett par bilder hvor jeg er henholdsvis 7 mnd, 7,5 mnd og 8 mnd på vei. Stoooor mage..hehe.

5. måneder akkurat i dag, og magen vokser stadig. Mikro, som vi kaller fosteret, er svært så aktiv. Noen ganger er det såpass kraftig at jeg ikke får sove om kvelden. Men som regel roer den seg ned rimelig fort, og nattesøvnen har til nå ikke blitt nevneverdig forstyrret. Ryggen og bekkenet har imidlertid begynt å si ifra, og jeg klarer ikke lengre jobbe på gymmet. Blir for tungt for rygg og bekken å løfte på alle vektene.

Vi hadde noen fine dager på Sørlandet i forrige uke, hvor vi koste oss på stranden og på sjøen. Jeg klarte til og med å bli litt solbrent. Vi var mye med Ine og Kasper på stranden, og det var kjempekoselig. Vi fikk også med oss noen visninger på diverse boliger, men ikke alt var like interessant. Vi har imidlertid funnet ett par eiendommer hvor vi kanskje kunne tenke oss å bo. Men det er dyrt med huskjøp, og først må vi jo få jobb og slikt der nede i sør.

I går traff jeg Therese i byen til en kaffe og litt vindus shopping. Ikke så mye vits i å kjøpe mengder med klær nå akkurat, men vi så litt på diverse babyutstyr. Er jo ganske naturlig at det blir litt annet fokus nå når vi begge går gravide for første gang. Therese har jo under 1 måned igjen til termin, og har skaffet seg det meste av det som trengs til babyen kommer. Jeg har imidlertid ikke begynt enda, og da er det greit å snike til seg litt tips og råd fra henne. Vi hadde det kjempekoselig, savner å ha henne her inne, men nå er det jo forhåpentligvis ikke så lenge til vi flytter vi også. Savner familien min noe helt utrolig om dagen, er noe med det at det er trygt og godt å ha dem rundt seg mtp svangerskapet og slikt. Håper alt ordner seg ganske raskt, men det ser ut som om ting tar tid.

Treningen går så der om dagen. Har ikke akkurat kjempemotivasjon, og det blir gjerne ikke mer enn 3 økter i uken. Heldigvis går jeg ganske mye om dagen, må jo det pga bekkenet, så formen er ganske bra allikevel. Kiloene har krøpet over 70 nå, ett tall jeg aldri har sett før Men det gjør liksom ikke så mye. Så lenge jeg føler meg frisk, og babyen har det bra, så betyr ikke alt det andre så forferdelig mye. Rart hvordan prioriteringene har forandret seg på under 1 år :-)

Det har nå gått litt over 1 uke siden vi kom hjem fra sydenturen vår i Alcudia på Mallorca. Synd at 1 uke går så fort.

Vi bestemte oss for å dra inn til Palma (Mallorca`s hovedstad), den ene dagen. Det ble 1 times busstur, hvor vi så tilbringte 2 timer med å lete etter byens shoppinggate. Denne fant vi selvsagt ikke før de lokale innbyggerne hadde tatt siesta. Men sånn går det når man ikke kjøper kart på forhand. Vi fikk allikevel sett oss litt rundt i Palma, og vi var også inne på ett av de store kjøpesentrene, som heldigvis ikke tar siesta. Så turen var da ikke helt bortkastet, og vi lo ganske godt av oss selv på bussturen tilbake.

Vi reiste hjem lørdag den 12. Vi fløy over Alpene, og ett nydelig klarvær gjorde at vi kunne nyte en fantastisk utsikt over de majestetiske snøkledde fjellene. Da vi hadde hentet bagasjen vår måtte vi selvsagt innom ett obligatorisk stopp i tollen. Jeg sa til Arfinn at han fikk ta å ”miste” 15 kg muskler til neste sydenreise, så kanskje vi da slipper å innom tollen…..

På tirsdag var vi for første gang hos jordmor, og fikk bl.a. høre babyens hjertlyd. Med en puls på 150 slag i minuttet, har det allerede tikket inn gjetninger om at vi har en gutt i vente. Vi venter i spenning på ultralyden, så kanskje vi kan se om vi får en gutt eller en jente. Det har selvsagt ingen betydning for oss, og vi håper bare at alt er bra og at barnet blir velskapt og friskt.

På tide med litt oppdateringer her ja. Har blitt lite av slike ting den siste tiden, med Jorun på diett og Janne i to jobber. Har nemlig begynt å jobbe deltid på Partner. Christian manglet folk og da er det jo fint å kunne stille opp for en som alltid stiller opp for oss på gymmen. Så er det selvsagt greit med litt ekstra penger i banken, man kan jo aldri vite hva som kommer. Også er det greit å kunne reise på ferie uten å måtte å spinke og spare i lange tider først. Til helgen drar vi nemlig til Mallorca i morgen og blir 1 uke. Det skal jammen bli deilig. Både Arnfinn og jeg har jobbet mye ekstra de siste månedene, så det blir godt med 1 uke avkobling nå.

Var prøvedommer under Nordisk den 15. mai. Det var en ny opplevelse og det ble en innmari lang dag. Jeg tror jeg greide fitnessen ganske bra, men er usikker på èn av klassene i byggingen, nemlig -100kg. Her rota jeg skikkelig i forhold til hva dommerne dømte gitt. Snakket imidlertid med en norsk dommer i etterkant, som kun satt i salen denne dagen. Han var faktisk enig med mine topp tre bedømminger, så det får vel bli en slags trøst..

Ellers så syns jeg nivået på fitnessdamene var veldig bra i år. Spesielt var det hyggelig med nykommeren Ann Merete Gundhus, som virkelig imponerte med en tilnærmet perfekt fitnessfysikk. Kanskje det er like greit at jeg har pause :-) Nei da, jeg er da ikke redd for tøff konkurranse, det har jeg møtt mange ganger nå, og det er jo da det er moro. Jo tøffere motstand, jo gøyere er det. Så bare følg med, jeg kommer tilbake :-)

Jeg kommer tilbake med full rapport fra ferien når vi kommer hjem. Stå på videre med treningen folkens :-)

Som dere sikkert har forstått, så er det ikke så veldig mye nytt som skjer om dagen. Vi droppet påskeferien og reiste på besøk til Therese og Arnstein i Råde (like utenfor Fredrikstad). Vi var kjempeheldige med været, og mesteparten av lørdagen ble brukt til sighseing og besøk på uterestaurant i solskinnet. Det var kjempedeilig og veldig koselig. Traff også både Hanne Backe Mathisen og Mona Hoff Andersen der nede. Begge er mitt i sine iherdige forberedelser til vårens konkurranser. Så mens vi andre satt å koste oss med deilig mat, satt de med kyllingen og risen sin….hehe….. akkurat da var jeg ganske fornøyd med at jeg ikke var på diett ja...

Arnfinn hadde bursdag på mandag den 12. april, og det måtte vi jo markere. Jeg bestilte bord på en av Oslos mange restauranter, og inviterte noen vennepar av oss, uten at Arnfinn visste det selvfølgelig. Så når vi kom ut å skulle spise, så satt Jarle, Jessika, Therese og Arnstein (alle andre er jo på diett….hehe) der å ventet på oss. Var litt morsomt for restauranten trodde det var ett barneselskap, og hadde pyntet med ballonger og greier. Til dessert bestilte jeg en TRIPPEL bananasplitt til Arnfinn, den var STOR. Stakkars, han klarte IKKE, å spise den opp alene nei, vi måtte alle ta i ett tak :-)

Neste helg, 23. til 25. april går turen til Vesterås. Da er det Nutrition Outlet Grand Prix, Svenska Mesterskapen i Athletic Fitness pluss mye, mye mer på programmet. Vi var der i fjor, og det var en knallsuksess, håper at forventningene blir innfridd også i år. Rapport kommer senere.

I helgen var jeg ”hjemme” en liten tur i Arendal. Meningen var at det skulle være full jentefest og stormende jubel, men det endte imidlertid med Ine og meg på byen……men vi hadde det helt fortreffelig (på vorspielet i hvert fall). Det er liksom alltid litt nedtur å komme på byen når man har det så artig på vorspiel. Vi fant ut at vi nok var litt ”gamle” for å gå ut i Arendal, for vi traff jo ingen kjente. Treffer faktisk flere kjente når jeg går ut i Oslo jo…..hmmm, alderen setter sine spor gitt….. Til helgen skal jeg endelig få treffe Hege igjen, og det gleder jeg meg virkelig til. Har ikke fått pratet skikkelig med henne siden Anne Grethe sin bursdagsfeiring den 10. januar (se bilde….vi er jo litt søte da….hehe). Hun har vært hjemme i Trondhjem i en lengre periode nå, men kommer nå tilbake til Oslo denne uken, og jeg gleder meg som en unge til å se henne igjen. Hun er verdens herligeste jente (singel også faktisk…..tro det eller ei….denne jenta er kresen), og en av mine aller beste venninner.

Therese og jeg chatter med hverandre hver dag nå, og vi har nettopp avtalt påskeferie sammen på fjellet. Vi skal alle fire, Arnstein, Therese, Arnfinn og meg, på hytta til Arnstein. Jeg har blitt fortalt at jeg visstnok skal stå på snowboard, men det har jeg ingen tro på….hehe….. Da må nok noen lære meg litt først……Artig blir det nok uansett, for koseligere folk enn Therese og Arnstein skal du jammen leite lenge etter. Dette blir faktisk første ordentlige påskeferien til Arnfinn og meg på de elleve årene vi har vært sammen. Sprøtt egentlig, tidligere har vi alltid jobbet i påska, men ikke i år…..Blir vel sånn ”fjols til fjells” det der tenker jeg

Her er forresten ett par bilder av Tessa og meg fra da jeg var i London sammen med henne…..hehe….vi kom sørgelig til kort når vi forsøkte å sammenlikne rumpe med J-Lo.

Shopping blir aldri det samme igjen!!! London var like bra som alle har sagt og levde opp til alle mine forventninger. Det var HÆRLIG!

Flyet fra Torp var ganske forsinket, så vi var ikke på Stansted flyplass før nærmere halv tolv. Det ble derfor ganske så sent jeg møtte Therese på Liverpool Street Station (togstasjon). Vi tok taxi til ”hotellet”, som vi hadde booket over nette, og det gjør vi nok ikke igjen. Rottehull er vel den beste beskrivelsen på dette etablissementet. Det hele ente med at Tessa og jeg tusla rundt i London klokka to på natta på jakt etter en plass å sove, men moro var det…hehe… Neste dag fant vi to skikkelig fine Bed&Breakfast hoteller som vi var på de neste to nettene (ingen hadde ledig begge nettene, så vi måtte bytte, men det var liksom 100m mellom dem, så det gikk i og for seg veldig greit). Det som var enda bedre var at disse hotellene lå 200m fra handlegata Oxford Street. Det føltes som om jeg hadde dødd og kommet til himmelen….skulle bare ønske jeg hadde hatt mer penger .

Hele lørdagen travet vi rundt i London og shoppet, hovedsakelig i Oxford Street, men vi tok også turen til Harrods. Det var storslått, men sørgelig dyrt for en fattig stakkarL Men det var jo en opplevelse i seg selv daJ På kvelden var vi to offseason-fitnessjentene ute å spiste på Pizza Hut. Deilig og skikkelig usunn matJ Men nå skal det sies, såååå usunne var vi jo ikke da, ingen av oss drakk mengder med alkohol, og vi spiste jo ganske så næringsrik og sunn mat gjennom dagen. Det kan nevnes deilige saftige chiabatta med kylling (pluss bittelitt andre mindre sunne ting).

Søndag hadde vi satt av til sighseeing, og det ble det til gangs. Vi hoppet på en guidet busstur rundt i Londons gater, og fikk se det meste som var noe å se på: Big Ben, Westminister Abby, Buckingham Palace, Tower og London, Tower Bridge samt en flott båttur nedover Themsen. Sist men ikke minst gikk turen til Madame Tussaus vokskabinett, hvor vi ”møtte” stjerner som The Rock (nam, nam), Mel Gibson, Samuel L. Jackson, John Travolta, Pierce Brosnan og Mr Superman him self (Christoffer Reeves). I tillegg fikk vi tatt bilde av rompa til J-Lo (og våre egne i samme slengen selvfølgeligJ). Til ære for Arnfinn måtte jeg jo også ta bilde av Sarah Michelle Gellar alias Buffy (hun var litt liten da….hehe…eller var jeg litt stor kanskje?). Artig var det nå uansett. Absolutt vært å gjenta, sammen med Arnfinn neste gang tenker jeg. Etter to lange og slitsomme dager med mye trasking rundt i London, sovnet vi på senga på hotellet klokken syv. Vi sto opp igjen litt senere, men orket ikke å gå ut på bar, så det ble til at vi bare satt å prata utover kvelden.

Etter søndagens hvile, var vi begge ganske så opplagte da mandagen kom, og vi tok turen til Covent Garden via undergrunnen. Derfra gikk vi (med bagasjen på slep) til Piccadeli Cirkus og Soho. Selvsagt glemte den lure Janne å ta bilder derfra, men det får bli neste gang. Uansett, det var absolutt verdt ett besøk. Og i Soho så vi virkelig mye rare (ekle) ting i vinduene til de utallige spisestedene, og det var absolutt ikke aktuelt å gå inn å spise noe sted. Vi endte opp på Starbucks Cafè, hvor de hadde massevis av fristende småsaker, som for øvrig var umulig å motstå når man ikke var på diettJ Men også denne dagen gikk alt for fort, og snart var det tid for å ta toget til Stansted igjen. Jeg var selvsagt som vanlig tidlig ute, det liker jeg å være når jeg skal ut å reise. Men først måtte jeg stå 30 min i kø for å sjekke inn, så nye 30 min for å komme gjennom sikkerhetskontrollen, og da var det plutselig ikke tid til noe Taxfree shopping (kanskje like greit for lommeboka mi var skrapa). Jeg småløp til utgangen, og endte nesten opp på flyet til Roma. Grunnet forsinkelser var ikke mitt fly landet enda, og i stedet var det flyet til Roma som boardet akkurat da. Godt var det jo at jeg hørte at alle rundt meg i køen snakket Italiensk og hadde vett til å spørre om dette var flyet til Norge…hehe…:-)

Oppsummering: En helt utrolig fantastisk artig helg, sammen med min aller aller beste venninne. Tusen takk for en super og minnerik helg Therese.

Long time no see…hehe….Siden sist har vi rukket å komme I orden i leiligheten, hatt en helgetur til Grimstad, samt feiret 30-årsdagen min, som forøvrig var den 29. januar. Så her kommer en aldri så liten oppsummering:

Grimstadtur den 23. til 25. januar. Det ble en stille og rolig tur, ikke en gang en aldri så liten bytur ble det. På søndagen var vi hos lillesøster, Lena, og feiret bursdag (hennes og min i samme slengen). Det var som vanlig koselig, med masse barn og masse skrål, fullt familieoppbud med andre ordJ Jeg leverte for øvrig noen gamle bilder som skulle brukes i en reportasje/profil i februarutgaven av avisa Javel. Har ikke fått lest stykket selv enda, håper det ble bra :-)

Helgen etter feiret vi bursdagen min med noen få venner hjemme i den nye leiligheten på Bekkelaget. De fleste har jo begynt på diett foran vårens konkurranser nå, så det ble en rolig men koselig aften. Jessika var for øvrig i storform, og vi holdt på å le oss i hjel av alle vittighetene hennes.

Sist helg var vi på benkpresskonkurranse i Fredrikstad, nærmere bestemt på Fredrikstad Helsesenter. Arnfinn skulle ikke delta i maksløft i år, og fikk forespørsel av Arnstein om å være dommer sammen med han og Therese. Det ville han jo selvsagt, og vi dro nedover slik at vi var fremme ca halv tolv, konkurransen begynte klokka tolv, med 27 påmeldte. Det meste som ble løftet i år var 202,5kg, selvsagt i den tyngste klassen, +100kg. Andre løft verdt å nevne var en junior på 15 år (tror jeg), som løftet 117,5kg. Imponerende. På slutten av dagen, hadde man i år som i fjor konkurranse i maks antall repetisjoner på egen kroppsvekt. Arnfinn ville selvsagt prøve å forsvare fjorårets ”tittel”, og tok 33 repetisjoner, som holdt til en rimelig klar seier.

Vi var med å rydda, også reiste vi hjem til Arnstein og Therese i Råde hvor vi koste oss med litt reker mens praten gikk livlig. Senere var det tid for middag med tilskuere og deltakere på en italiensk restaurant i Fredrikstad. Hele dagen var kjempekoselig, og ble tilbrakt i godt selskap.

Til fredag går turen til London, hvor jeg skal tilbringe helgen sammen med Therese, som for øvrig er student i England om dagen. Det blir nok koselig, og jeg lover å fortelle alt når jeg kommer tilbake. Til da får dere ha det så bra, og ikke minst må dere trene fornuftig.

Ja nå er det jammen lenge siden sist, og det har sin naturlige forklaring. Mellom årsoppgjør, flytting og trening har det ikke blitt tid til mye annet. Her kommer imidlertid en liten oppdatering på hva som har skjedd i det siste.

Nyttårsaften ble feiret med brask og bram. Først hadde vi et aldri så lite vorspiel i den gamle leiligheten vår på Tøyen, før turen bar videre til en venners-venners fest på et utested på Grünerløkka. Vi var en ganske stor gjeng: Jorun, Anne Grethe, Kim, Jessika, Jarle med 2 kompiser, Arnfinn og meg selv. Det ble ”litt” trangt i vår lille 1-roms leilighet, men der det er hjerterom er der husrom! Vi hadde det kjempeartig alle sammen. Jarle var en skikkelig brysk gentleman, og holdt nesten på å banke opp en fyr som prøvde å grave i veska mi. Det hele ordnet seg heldigvis, og synderen ble kastet ut fra ute stedet vi var på. For å si det slik, vaktene fant det best å kaste han ut, når Jarle, Arnfinn og Kim (alle tre er rimelig store og godt trente karer) sto å så stygt på han :-) Resten av kvelden foregikk i rolige former, og vi koste oss i godt selskap.

Den 10. januar var vi i bursdagsfest hos Anne Grethe. Det tok som vanlig helt av. Masse gøye mennesker gjorde sitt til at vi fikk en helmaks kveld. Andreas var som vanlig i storform tidlig på kvelden, men da klokken var 23 var han forsvunnet inn på gjesterommet, hvor han fant trøst i sengesofaen. Ikke så rart egentlig at han blir lett full, med tanke på at han går med en konstant fett% på minus 10. Gutten er konstant i form, tommelen opp for den. Mandag etter festen begynte dietten for henholdsvis Kim, Anne Grethe og Jorun. Er litt misunnelig, men samtidig er det deilig å bare slappe av, og vite at man stort sett kan spise det man har lyst på.

På søndag flyttet vi inn i ny leilighet på Bekkelaget, ca 5 min ut av byen. Vi har utsikt utover hele oslofjorden og helt inn til Holmenkollen. Leiligheten ligger i 3. etasje i et stort hus. Om sommeren har vi sol fra morgen til kveld. Eneste man egentlig kan klage på er at den siste trappeoppgangen er trang (65cm), slik at vi ikke fikk opp vår store og gode skinnsofa, samt at bakken opp til huset er ”litt” bratt, derav navnet Brattbakken. Skal bli skikkelig deilig å komme ordentlig i orden, og få alt rotet på plass. Vi hadde heldigvis god flyttehjelp av Kim, Jarle og Jessika, samt at vi fikk låne bli av Lasse, en treningskamerat fra Partner. Greit å komme inn i ny leilighet før den STORE dagen (30-årsdagen min…..hehe).

Mitt i flyttinga har jeg selvsagt klart å miste mitt digitale kamera, med masse bilder fra jul og nyttår…snufs…. Om jeg finner det kommer det opp bilder fra de respektive anledningene :-)

Så fikk jeg endelig tid til å sette meg ned å skrive litt igjen. Har hatt en hektisk men koselig jule- og nyttårshelg.

Julen tilbrakte vi med familien i Grimstad. Det ble en skikkelig familiejul, noe som passet oss begge utmerket. Julaften ble feiret hos søsteren min Lena, sammen med hele familien. Vi var hele 12 stykker der; Cecile og Erling med barna (Maylinn og Astrid Marie), Lena og Odd Einar med sin lille jente (Kristine) pluss sønnen til Odd Einar (Steffen), Mamma, Pappa, Arnfinn og meg. Maten sto pappa for, og for en mat. Som vanlig hadde han overgått seg selv. Han er jo en mesterkokk i utgangspunktet, men denne gangen var maten helt utsøkt. Kalkun er både godt og sunt, noe som jo passer meg veldig bra. Til dessert hadde vi riskrem (à la Janne).

Jeg tror heller ikke jeg har sett så mange gaver under juletreet noen gang. Alle de tre niesene våre fikk jo haugevis med gaver, så juletreet syntes jo nesten ikke bak alle pakkene. Vi satt i 2 timer å pakka opp gaver, og hadde det kjempetrivelig med Maylinn på 6 år som gaveutdeler.

Første juledag var det tid for min favorittmat i julen, pinnekjøtt. Pappa var igjen mesterkokken, og det smakte helt utrolig nydelig. Pinnekjøtt er det beste jeg vet, men Arnfinn klarer fint å styre sin begeistring for akkurat denne retten. Han likte imidlertid pappas pinnekjøtt, noe som i seg selv sier mye om pappas kokkekunster. Arnfinn og jeg dro senere på kvelden en tur til Arnfinns far med en porsjon av pappas pinnekjøtt, og jeg skal si maten fikk bein å gå på ja :-) Det var egentlig meningen at jeg skulle ut med Therese og Ine, men jeg ble jo selvsagt syk utpå kvelden, og planene om juleparty måtte jeg bare legge på hylla. Ine og Therese var slitne de også, så det ble ikke noe fest på dem heller.

Andre juledag var det igjen familiemiddag, denne gangen var alle invitert hjem til mamma og pappa. Vi fikk en kjempedeilig ribbe (helt uten fett, tro det eller ei), med masse svor, noe Erling og jeg var veeeeldig glade forJ. Siden jeg var blitt syk, ble jeg like godt med Arnfinn hjem til Oslo igjen utpå kvelden. Tenkte at det var liten vits i å tilbringe resten av ferien min sengeliggende i Grimstad. På veien plukket vi opp Ine og sønnen hennes Kasper (på 3 måneder) i Arendal, og vi fikk en trivelig 4-timers tur til Oslo. På lørdag var Ine, Kasper og jeg en tur i byen, vi koste oss på kaffebar med masse jenteprat, mens Kasper sov søtt.

Etter en avslappende og ikke minst deilig helg sammen med Arnfinn, våknet jeg frisk og opplagt i dag. De siste helgene har jo vært til dels ganske hektiske, det passet derfor glimrende å ha en helg uten spesielle planer.

På fredag trente vi sent, og slappet av i sofakroken med en video og litt god mat på kvelden. Selvsagt sovnet jeg før klokken var elleve. Det er bare så typisk. Jeg har visst utviklet met til ett typisk A-menneske, tidlig oppe og tidlig i seng.

Lørdag skulle vi bruke til å handle julegaver. Ikke så lurt egentlig, da det så ut som om de fleste andre også hadde utsatt handlingen helt til sist. Vi møtte først Therese og Arnstein til en koselig julelunsj på Egon, på Palleèt i Karl Johans gate. Vi satt å spiste og pratet ganske lenge, før turen gikk ut i gatene. Therese og jeg gikk bak guttene, så vi slapp unna den brøytejobben ganske billig (de er jo ikke akkurat noen smågutter, selv om Arnfinn ble seende slik ut ved siden av Arnstein…hehe…). Men til tross for folkemylderet, så klarte vi faktisk å bli ferdig med alle gavene….utrolig men sant. Neste år så bare MÅ jeg huske på å handle inn gavene tidligere, for det er ett stress uten like når det er så mange mennesker som panisk løper frem å tilbake i bistert jule-stress-humør (ikke mye julestemning der nei). Etter masse mas var det nå endelig tid for å roe seg litt ned, og vi dro for å levere årets første julegave. Turen gikk til Bagatell (Oslo`s fineste restaurant), hvor nevøen vår, Andrè, jobber. Siden ingen av oss noen gang hadde vært der før, fikk vi en skikkelig omvisning i vinkjelleren. Der fikk vi se (men ikke røre) den dyreste vinen jeg noen gang har sett. Den hadde vistnok en utsalgspris på over 100 tusen kroner. Du skal du jammen like vin for å få utbytte av en så dyr flaske tror jeg, med ekstremt velutviklede smakssanser.

Da vi endelig kom hjem, var vi kjempeslitne etter å ha tuslet rundt i byen i over 6 timer. Vi leide dermed en ny film, og slappet av foran tvèn enda en kveld.

På søndag var jeg på Stovner senteret med Jorun. Vi koste oss maksimalt, og fikk til og med shoppa litt på salg, og det liker jo vi jenter. Vi fikk selvsagt sladra masse, slik vi jenter har en tendens til å gjøre.

I dag når jeg våknet, følte jeg meg både frisk og rask. Arnfinn og jeg var ute å gikk vår sedvanlige morgentur, og det uten klage fra denne kanten. Tror jeg skal legge sjela mi inn i å legge meg før elleve hver kveld, da blir det såååå mye enklere å stå opp tidlig neste morgen å gå tur....

I morgen går turen sørover, og jeg gleder meg som en liten unge. Vi har ikke vært hjemme på besøk siden 10-12 oktober, da Sørlandsmesterskapet ble arrangert. Vi fikk jo ikke truffet noen den helgen akkurat, vi var naturlig nok opptatte med forberedelsene til konkurransen. Det skal derfor bli utrolig deilig å komme hjem nå. Planene er allerede klare, fra julaften og helt til 3. juledag. 1. juledag blir det party med Therese, og 3. juledag blir det jentefest med Lene. Lene og Laila som ivrige tilskuere på SM, Lene var også en super delegat.

Så var enda en slitsom helg over. Disse førjulshelgene tar virkelig på. Denne helgen ble det ekstremt lite søvn, noe som resulterte i at hele søndagen forsvant rett inn i drømmeland. Men jeg har da i det minste hatt det utrolig gøy!

På fredag var Arnfinn og jeg invitert på middag, til Arnstein og Therese i Råde (mellom Moss og Fredrikstad). Vi ankom noe sent, da vi først var på en visning på en utleieleilighet, som for øvrig var kjempeflott, og som vi antagelig skal flytte til i løpet januar. Arnstein guidet oss frem i meget landlige omgivelser, langt fra byens kjas og mas. Superkokken, Therese, sto i kjent stil over grytene, og det luktet herlig for to sultne sjeler. Huset til Arnstein bar tydelig preg av å være eid av en byggmester (tror jammen du har skutt blink jeg Therese). Huset var rett og slett utrolig flott, og visstnok under stadige forbedringer og forandringer, og kjøkkenet var en drøm i seg selv, stort og luftig, med en stor spiseplass. Arnstein og Therese hadde lovet oss noe annet enn sushi, siden det vel kan sies ikke å være livretten vår (vi har aldri prøvd det, men har lovet Tessa og Arnstein å bli med neste gang de kommer hit til OsloJ). Maten var selvsagt nydelig (Therese er som kjent et vidunder på kjøkkenet), og det aller aller beste hadde hun spart til sist. En nydelig hjemmelaget iskake av bringebær, sjokolade og nøtter. Og ja....den var like god som den høres ut som (jeg bare måååååå få oppskriften din Therese). Vi ble sittende å prate ved middagsbordet, og glemte bort både tid og sted. Vi mimret sammen med Arnstein og så på bilder fra hans kroppsbyggerkarriære. Og der fikk vi se mange kjente kan jeg fortelle. Noen av dem var: Odd Magne Lien, Nanna Bjone, Sven Karlsen, Tone Opheim, Tommi Torvildsen, Geir Borgan Paulsen, Jostein Ødegården, Lena Johannesen, Jens Harald og mange flere. Vi hadde det helt utrolig koselig, og klokka var nærmere tre på natta før vi kom oss av gårde.

På lørdag var det tid for party igjen. Denne gangen gikk jeg på julebord med Gym Better Bodies, mens Arnfinn slappet av litt og dro på fest på Partner. Først var det vorspiel hos Tanja og Raymond. Sent ute som jeg alltid er når det er fest, kom jeg ikke til Kim og Anne Grethe før klokka halv fem. Anne Grethe og jeg, skiftet veldig "raskt" og kom oss av gårde, for øvrig i de korteste kjolene som vi fant i byen.....med innsydd truse og greier (må nesten være det, så korte som de kjolene var). Siden vi var "litt" sent ute, så måtte vi jo også drikke litt fort for å ta igjen de andre, eller hva nå grunnen var, fulle ble vi nå i hvert fall (eller jeg ble nå det da...hehe).

Vi kom oss etter hvert bort til selve julebordet, og etter en stund kom ENDELIG Jorun også, da ble det enda mer action....hehe :-)

Og siden vi er så utrolig fornøyde med oss selv, så tok vi jo selvsagt en drøss med selvportrett....

Er vi ikke søte kanskje??? Vel gøy var det nå uansett, og flere bilder forventes å komme under bildeseksonen så snart vi får samlet de inn (jeg glemte jo selvsagt kamera, og det er kanskje like greit). Kvelden var en stor suksess, men søndagen var imidlertid en smertefull påminnelse at man ikke er noen tenåring lenger, og ergo heller ikke bør drikke som man var det....hehe

I går var jeg på kurs rett etter jobb, så det ble en sen treningsøkt. Kom meg ikke fra treningen før klokka var over ti. Var rimelig stuptrøtt da jeg gikk til sengs kl halv tolv. Er liksom ikke vant til sene kvelder lenger…..kanskje jeg begynner å bli gammel…..huttemeg tu. Da klokka ringte kl fem, var det ikke snakk om at jeg klarte å stå opp. Det ble derfor ingen morgentur, og samvittigheten min gnager. Satser på å gå litt på tredemølla på gymmet før ryggøkten i dag. I kveld er det jentekveld med Hege. Det blir nok koselig. Vi skravler alltid i vei til krampa tar oss.

I morgen skal Jessika og jeg kose oss med indisk. Så skal vi nok bare skravle i vei om jenteting.

På Torsdag skal jeg ha julemiddag med Hilde og Marit, som jeg studerte sammen med på siviløkonomstudiet i Kristiansand. Det er liksom blitt en tradisjon, etter at vi alle fikk jobb her inne i Oslo ette endte studier. Så uken er rimelig tettpakket. På lørdag er det jo igjen tid for julebord. Denne gangen med Gym Better Bodies på Grorud. Det kan nok bli vilt tenker jeg. Fullt referat kommer ved en senere anledning, forhåpentligvis fullt dokumentert med bilder også….hehe….

I helgen gikk den tradisjonelle Luciapokalen av stabelen i Göteborg i Sverige. For de av dere som ikke vet det, så er dette en nybegynner konkurranse for kroppsbyggere, og den er kun åpen for de som er medlemmer i det svenske forbundet. Dette var tredje året på rad at Arnfinn og jeg tok turen, og forventningene etter fjorårets arrangement var store.

Vi reiste av gårde på fredag ettermiddag, sammen med Kim og Anne Grethe. I tillegg til oss fire, møtte vi Andreas og Guro, samt Tessa og Arnstein som allerede var i Göteborg da vi kom. Fredagskveld brukte vi til mat og drikke (ble på en liten snurr gitt).

På lørdag formiddag traff vi Tessa og Arnstein, som vi ikke hadde sett siden NM for 6 uker siden. Tessa studerer nemlig i England, hun går siste år på Ernæringsfysiologi, og har valgt fordypning i sportsernæring som bare tilbys i England (tror jeg, i hvert fall ikke i Norge). Så etter mange ensomme og lange dager, kunne vi endelig kakle i vei om alt som jenter snakker om….trening, mat, trening, konkurranse, mat, mat, trening, mat…..og kanskje litt om gutter vist vi får tid (okey, så er vi kanskje ikke helt som andre