Ja så var NM over for denne gang også. Del ble en lang, men utrolig artig dag. Jeg var i forkant veldig spent på hvordan det skulle gå. Visste at konkurransen i år ville bli tøffere enn noen gang tidligere. For uten Therese, kom det flere sterke kandidater fra Kaliber Gym i Trondheim. Vi var totalt syv flotte jenter som skulle slåss om pallplass i år:

Iren Gjøse, Pia Marlen Johnsen, Monica Saur Høyer, Julie B. Sjøberg, meg, Tessa og Anna Bergli. Antallet deltakere var færre enn i 2002, men samtidig var nivået høyere og jevnere enn tidligere.

Forbedomming
Under forbedømmingen ble Iren Gjøse, Pia Marlen, Therese og meg ropt opp på første sammenlikning. På andre sammenliknin ble Pia Marlen, Therese og meg ropt ut igjen. Dette var en lettelse, og jeg viste, med høy sannsynlighet at jeg var topp 3 i symmetrien. Og i og med at jeg hadde slått Pia Marlen, kun 2 uker før i SM, var jeg rimelig sikker på at jeg var topp 2. Men fremdeles gjensto hinderbane og styrkemomenter.

I etterkant har dommerprotokollene blitt lagt ut på NKF (http://www.nkf-ifbb.no/nm2003_dommer_afd.html ) sine sider, og det viste seg at jeg også hadde en rimelig klar seier også i de to symmetrirundene, med fire tellende første plasser, og en andre plass (6 poeng i hver runde). Therese tok her en soleklar andreplass (12 poeng i hver runde), mens Monica og Pia Marlen lå hakk i hel på hverandre med henholdsvis 18 og 19 poeng i hver runde.

Hinderbanen:
Dette har vel alltid vært det momentet som jeg selv føler som det mest usikre. Jeg er alltid nervøs i forkant, men samtidig utrolig gira. Jeg var tredje sist til å løpe, og etter meg jaget Therese og Anna B. Jeg visste at tiden til Monica Saur var den jeg måtte slå, da hun nesten alltid har vunnet denne delen av konkurransen. Tiden hennes var på 1.04.86, som var like raskt som mange av guttene. Da jeg sto på startstreken pumpet adrenalinet i kroppen. Starten gikk og jeg raste av gårde. Dette var en rimelig tung hinderbane, med masse trapper og lange løpedistanser. Det var nå all løpingen og hoppingen i tribunene i Holmen-kollen skulle komme til nytte. Og det gjorde det tydeligvis, for tiden ble 1.00.42, og ny bestetid. Jeg krysset fingrene, og håpet på at det skulle holde mot Therese og Anna. Therese satte av gårde i ekspressfart. Jeg har aldri sett henne løpe så raskt, og jeg ble rimelig nervøs der hun føyk opp igjennom trappene. Hun bommet imidlertid litt på veggen, og tapte nok 2-3 sekunder der. Tiden hennes ble 1.07.39, og hun havnet derfor bak Monica. Jeg visste nå at sjansene mine for å dra NM i land, var betydelig større. Og da Anna snek seg inn rett foran Monica, på tiden 1.03.61, var jeg nesten sikker. Det gjensto bare styrken, hvor jeg selv trodde jeg skulle være overlegen……… Der kan man se hvor feil man kan ta……

Styrke:
Dips er og blir min svakeste gren i AF. Jeg hadde i forkant av konkurransen tatt mål av meg selv til å klare rett oppunder 40 stk (det gikk jo såååå greit på trening). Jada, 40 stk du liksom. Monica hadde 29 stk, og jeg regnet det som rimelig lett å skulle slå det. Jeg satte i gang, og kjente med en gang at dette kom til å holde hardt. De siste repetisjonene var utrolig seige, og jeg dro opp 31 stk, men fikk 1 underkjent, og havnet på 30 stk. Kun 1 mer enn Monica, som jeg visste var helt rå i chins. Dette ble mer nervepirrende enn jeg hadde tenkt meg. Jeg ledet i dipsen, men nå var det Therese sin tur. Sterke Therese, som har en utrolig viljestyrke i denne disiplinen, og er seig som få. Da hun kom til 29 stk, var jeg sikker på at det var stopp, men nei da, hun dro opp 4 stk til, og vant dipsen helt overlegent. Bøyer meg i støvet for den (gratulere Tessa).

I chins regnet jeg Monica for min sterkeste konkurrent. Jeg visste at hun var sterk her, noe hun hadde bevist med å dra opp 23 stk i vårens ”BK-Oslo Open”. Da det var min tur, ledet selvsagt Monica, etter å ha gjentatt vårens ”bedrift” med 23 stk. Jeg hadde nå den samme fordelen som Tessa hadde på dipsen. Resultatet mitt ble 25 stk, og jeg var middels fornøyd, da målet hadde vært å sett ny pers (som var 27 stk fra SM 2 uker før). Therese imponerte med stor fremgang fra sist konkurranse, og dro opp 16 godkjente (bra gjort Tessa).

Finale og premiering:
Med 1. plass i chins, og 2. plass i dips, vant jeg også styrkerunden, og jeg visste nå at tittelen ble min for andre år på rad. Gleden ble enda større da Therese kapret andreplassen, ett poeng foran Monica som tok en flott og velfortjent 3. plass. Tre glade jenter sto på toppen av pallen og smilte om kapp.

Sørlandsmesterskapet ble i år som i fjor et flott arrangement. Også nå ble det avholdt på Hotell Caledonien i Kristiansand. Denne gangen var det kun 4 deltakere til jenteklassen i AF, og klassene ble slått sammen til èn. Noe ikke alle var like fornøyde med. De fire utøverne var: Pia Marlen Johnsen (Kaliber Gym), Dagny Hårberg (Kaliber Gym), Julie B. Sjøberg (enkeltmedlem) og meg (Nutrition Outlet).

I år som i fjor telte symmetri, chins og dips en tredjedel hver.

Symmetri:
Siden vi kun var 4 stk på scenen, ble det ingen sammenligninger, og vi hadde derfor ikke peiling på symmetriresultatene. Tilbakemeldingene jeg fikk tydet imidlertid på at jeg lå i toppen etter denne runden.

Chins:
Jeg var førstemann ute, men regnet akkurat denne grenen for en lett match. 27 stk holdt til en soleklar sier, og nestemann var Dagny med 17 el. 18 stk.

Dips:
Dipsen ble kjørt direkte etter chins, noe som var en klar ulempe for meg, siden jeg ikke er særlig utholden. Min styrke ligger i musklenes eksplosivitet. Førstemann ute og 26 stk, jeg var lettere sagt skuffet over min egen prestasjon. Dagny imponerte med 29 repetisjoner, og klar vinner i denne øvelsen (gratulerer Dagny).

Premiering:
Pia Marlen fikk tredje og Dagny fikk andre. Seieren ble min år som i fjor, med seier i symmetri og chins, og med andreplass i dips (samme som i fjor det også).

Etter nesten 5 måneder på diett, var det endelig tid for debuten min i Athletic Fitness.

Sørlandsmesterskapet skulle for første gang ha med utøvere i denne grenen. Konkurransen ble, som alltid, holdt på Hotell Caledonien i Kristiansand. Jeg var på hjemmebane, og det var en enormt berusende følelse å komme inn på scenen å høre alle som heiet på meg (tror nesten halve salen var fra Arendal og Grimstad). Synd var det imidlertid at det ikke var med mer en 5 jenter fordelt på 2 klasser (her burde man ha slått sammen klassene syns jeg). Det ble dermed min treningsvenninne, Therese, og meg selv i den lange klassen, mens de tre andre jentene gikk i den korte klassen (Hanne B. Mathisen, Oddrun H. Ødegård, Julie B. Sjøberg).

Formen var bra, og det ga et enormt kick å stå på scenen. Etter første symmetrirunde var det tid for styrkemomentene. Jeg visste at jeg var nærmest uslåelig i chins, men var mer usikker på dipsen. Chinsen gikk greit, jeg fikk 20 godkjente, og slo dermed konkurrenten min med 5 stk. Jeg visste at jeg her hadde forbedringspotensialet frem mot NM. Så var det dipsen da…. Kan ikke si jeg var like fornøyd med den. Etter 27 stk sa det helt stopp……. Dette var jo et nederlag, for jeg visste at Therese hadde mer inne. Jeg hadde rett, hun dro opp 31 stk (flott gjort Tessa). Så da var vi like langt, og vi hadde ikke peiling på hvem som kom til å vinne. Hver av rundene (symmetri/chins/dips) telte nemlig 1/3 hver.

Da premiene skulle deles ut, ble Tessa utrop som vinner. Jeg må innrømme at jeg ble skuffet, men prøvde å skjule det så godt jeg kunne (noe som var ekstremt vanskelig). Da vi hadde forlatt scenen, kom imidlertid hoveddommer inn bak scenen å sa at det hadde blitt gjort en feil. Resultatet var at vi begge måtte ut på scenen igjen, og bytte pokal. Det var vanskelig å nyte seieren etter dette.

I tillegg fikk jeg også prisen for beste debutant, noe jeg kunne sette mer pris på.

Arrangementet i seg selv var veldig bra. Det var full sal, og stormende jubel. Salen kokte over da min store helt, Arnfinn (mannen min), ble utropt som kveldens Overall-vinner i kroppsbygging. Arnfinns mål hadde i mange år vært å gjøre det bra på SM. Resultatene overgikk alle hans forventninger, og han var overlykkelig.

NOGP April 2002

Noen feiring ble det imidlertid ikke tid til, for neste dag skulle Arnfinn være med i NOGP (Nutrition Outlet Grand Prix) i Strømstad, og vi hadde en lang kjøretur foran oss. Arnfinn fikk en flott 3 plass i sin klasse. Totalt kom han på 8. plass, og vant dermed 3 000 svenske kroner. Flott gjort av en relativt fersk kroppsbygger syns jeg.

Janne:
To uker etter Sørlandsmesterskapet, var endelig den store dagen kommet. Norgesmesterskapet ble holdt på Sentrum Scene, og deltagelsen var rekordhøy. Det var totalt nesten 50 deltagere i Athletic Fitness, hvorav 12 jenter, med 6 hver klasse.

Jeg var veldig usikker på hvordan det kom til å gå, og var ganske nervøs på første symmetrirunde. Det var derfor en enorm lettelse når Therese og jeg ble ropt ut til første sammenlikning. Jeg fikk på den måten en viss pekepinn på hvordan jeg lå an symmetrimessig. Men noen garanti fantes jo ikke, og jeg visste at jeg måtte gi 110% om jeg skulle ha noen sjanse til å vinne.

Andre runde var hinderbanen. Jeg hadde aldri løpt en hinderbane før, og hadde vel skulket litt unna denne typen trening.. men jeg visste at nå kom friidretten og fotballen fra tidligere år til nytte. Jeg løp nest sist, og visste at Tessa hadde bestetid på 1.12. Det var den tiden jeg måtte slå om jeg ville vinne. Jeg løp som om jeg skulle ha fanden selv bak meg, og det rakk til seier. Tiden ble 1.06, og jeg var overlykkelig. Dermed datt jeg sammen av utmattelse på scenen. Jeg tror dommer, Odd Magne Lien, ble litt bekymret, men jeg kom meg raskt opp på beina igjen. Sjansen for seier var godt innen rekkevidde.

Tredje runde besto av styrkemomentene chins og dips. Jeg hadde også her fordelen av å være nesten sistemann ut. Jeg visste dermed hvilke resultater jeg måtte slå. Therese hadde akkurat presset opp 31 dips, og jeg gav absolutt alt jeg hadde, noe som resulterte i 32 repetisjoner. Chinsen var jeg ganske sikker på å vinne, da jeg lå over 20 stk på hver eneste trening. Også her lå Therese i ledelsen, frem til det var min tur. Hun var litt uheldig, og dro opp 12 reps, mot 15 på Sørlandsmesterskapet bare 2 uker før. Målet mitt var å slå den daværende norgesrekorden på 21 stk. Resultatet ble 23 chins, og jeg var veldig fornøyd med egen innsats.

Fjerde og siste runde, var finalesymmetri. Det ble premieutdeling direkte etterpå. Den høye og flotte Aslaug fikk bronsje med 63 poeng, Tessa fikk sølv med 42 poeng, og jeg tok gullet med 21 poeng. Jeg var utrolig glad.

Nå gjensto bare kampen om Overal-tittelen. Her møtte jeg vinneren av den lave klassen, Hanne Backe Mathisen. Hanne er en utrolig sympatisk utøver, som nå hadde 2 NM titler i lomma. Da jeg igjen ble utropt som vinner, var det rett før tårene kom. Men så tenkte jeg at det blir for dumt å stå her oppe foran flere 100 mennesker å sippe. Jeg tok meg sammen, og gikk på pallen for å ta imot pokalen min. Dagen var fullkommen og magen min var klar for et skikkelig festmåltid. Aldri om jeg noen gang hadde forventet eller trodd dette da dietten startet 5 måneder tidligere.

Arnfinn:
Festmåltidet måtte imidlertid vente, for neste dag var det NM i kroppsbygging, hvor Arnfinn skulle delta i klassen –90 kg. Denne klassen, var som vanlig, den største, og det var hele 16 deltakere med. Arnfinn veide inn på 85,5kg, 1 kg letteren enn på SM to uker før. Han var knallhard, og så utrolig bra ut på scenen. Konkurransen var tøff, men det var 3 utøvere som tidlig skilte seg ut fra resten: Petter, Charlie og Arnfinn. De ble dratt ut på utallige sammenlikninger, og alle ble veldig slitne. Arnfinn fikk en flott bronsje, med 25 poeng. Sølvet gikk til Petter, med 21 poeng, mens en knallhard Charlie tok gullet med 16 poeng. Arnfinn var kjempefornøyd, og vi kunne endelig spise vårt etterlengtede festmåltid.

Foran denne konkurransen, gikk jeg kun 12 uker på diett. Forrige gang hadde jeg jo brukt 5 måneder, mye pga Arnfinns rutiner. I så måte lærte jeg at lange dietter for meg er noe stort vås. 12 uker var mer enn nok tid, og jeg var i form mange uker før konkurransen. Det er jo i og for seg ganske greit, med tanke på chins og dips.

Jeg kom inn i omtrent samme form som på NM, men hadde nå klart å forbedre fysikken min litt, med hensyn til ben og rumpe. I tillegg hadde jeg denne gangen gått mye mer, og dermed fått litt mer kutt i bena.

Ryktene i forkant av konkurransen gikk ut på at det skulle stille ca 10-12 jenter. Det gjorde det jo selvsagt ikke, da flere av de påmeldte ikke møtte opp. Resultatet var 7 jenter, som ble slått sammen til èn klasse. Jentene var: Norah Josephsen (Danmark), meg (Nutrition Outlet), Ptrizia Wallèn (Sverige/Fitnessgruppen), Oddrunn (Partner), Therese (Partner), Anne Birgitte Wilson (Drammen FKK) og Anita Hansen (Geir`s Gym).

I første symmetrirunde, var det igjen Therese og meg som ble tatt ut på første sammenlikning. Det var nok en lettelse for oss begge, da det er ekstremt vanskelig å bedømme seg selv i forhold til de andre deltakerne. Andre sammenliknin var mellom Oddrunn og Anita. Tredje sammenlikning var alle de tre utøverne fra Partner: Oddrunn, Therese og meg (jeg stiller jo som kjent for Nutrition Outlet, men trener på Partner).

Andre runde var denne gangen styrkemomentene. Jeg hadde som vanlig lagt stor vekt på disse i forkant. Denne gangen var jeg imidlertid først ut, og hadde dermed ikke noen resultater å gå etter. Jeg gav absolutt alt, og fikk godkjent 32 dips (4 underkjent), og 26 chins. På andre plass denne gangen, kom danske Norah Josephsen med henholdsvis 31 dips, og 12 chins. Therese var veldig uheldig i chinsen, og fikk her underkjent 5-6 stk, resultatet hennes ble dermed 11 chins og 31 dips. På fjerde plass kom Oddrunn med 16 chins (flott gjort Oddrunn), og 25 dips.

Tredje runde var hinderbanen. Jeg hadde også denne sesongen skulket unna denne typen trening, noe som skulle vise å straffe seg. Jeg løp som andremann. Tiden ble 1.09, og jeg var ganske fornøyd, da jeg her slo veldig mange av gutta. Etter meg løp svenske; Patrizia Wallèn. Hun løp som et olja lyn, og slo meg med rett under 1 sekund. Det var surt kan du tro, og jeg var ikke lenger fult så fornøyd med min egen innsats. På tredje plass i hinderbanen kom Therese, med tiden 1.16. Oddrunn tok også her fjerdeplassen.

Etter disse runden var det tid for finale og premieutdeling. Oddrunn tok bronsje, Therese tok igjen sølvet, og gullet gikk igjen til meg. Pallen var dekket av tre flotte jenter fra Partner treningssenterJ Jeg var selvsagt kjempefornøyd, og vi kunne dra rett opp til Christian Egner å feire med massevis av deilig mat, inklusiv masse kaker. Dumt er det da at magesekken er blitt så bittliten på dietten, at det nesten ikke er plass til noe :-(